Først trodde jeg at det var mygg. Det viser seg etterhvert å være bedbugs, såkalte veggedyr, en blodsugende parasitt som har gitt meg de titalls stikkene med intens kløe. Jeg bor i et ganske koselig gjestehus i Siem Reap, men det innebærer altså å dele rom med disse nattaktive krypene som bor i skap og bilder og bak lister ved gulv, tak, dører og vinduer.

“..det er hardt å være turist i Kambodsja.”

Gradestokken bikker over 40 grader. Jeg er konstant gjennomsvett, har intens dunkende hodepine og holder på besvime flere ganger på jobb. Jeg klør til jeg blør, får ikke sove om nettene  og syns forferdig synd på meg selv. Da har jeg et av mine øyeblikk hvor jeg synes det er hardt å være turist i Kambodsja.

Det er en grunn til at det er lavsesong. Turistene holder seg langt unna, men hva med lokale? Aircondition er et fremmedord. Er de heldige, har de kanskje vifte. Livet må allikevel gå sin gang. Barna må fremdeles komme seg på skolen, den gamle dama i hjørnet selge gatemat fra kjøkkenvogna si og Tuk-tuk sjåfører kjøre rundt i heten.

Aldri gått på skolen

Andre som står på er de kvinnelige arbeidstakerne til Senhoa som til daglig lager vakre håndlagde smykker. I løpet av mine måneder i Siem Reap har jeg blitt kjent med flere av dem.

Forestill deg hvordan du hadde vært hvis du aldri har hatt en skoledag i hele ditt liv.

Disse er jenter helt ned til 16-årsalderen som har blitt utsatt for sex-industrien i Kambodsja. Gjennom Senhoas utdannelsesprogram og arbeid får de en fribillett ut av den brutale menneskehandelindustrien. De er sterkt traumatiserte før de kommer i kontakt med Senhoa.

Flere av dem har aldri gått på skolen. Mange er analfabeter. Forestill deg hvordan du hadde vært hvis du aldri har hatt en skoledag i hele ditt liv. Hva nå? Når det eneste du har gjort og kan, ikke lenger skal være en del av livet ditt? Hvordan skal du starte på nytt?

Workshop for å bedre deres livstil

De to neste ukene skal jeg holde fire workshops om livsstilsendringer, kvinnehelse, seksual helse, prevensjonsmidler og mental helse. Det er lite kunnskap om sunn livstil som søvn, hygiene og kosthold. De spiser for eksempel gatemat som gamle snegler og skjønner ikke at det kan ha sammenheng med diaré. Det mest urovekkende er at mange av dem drikker under en halv liter vann om dagen. Anbefalt er minst 2-2,5 liter om dagen, dvs. opptil 5 ganger mer enn det de gjør nå! Jeg prøver så godt jeg kan å forklare dem at alt henger sammen med alt.

De trenger ikke at vi skal synes synd på dem, men forstå og ha troa på dem 

Deres personlige historier går innpå meg. Vi smiler og ler sammen, men jeg vet at i deres hjerter er det dype sår som aldri vil heles og grusomme minner som ikke vil være mulig å glemme. De har falt utenfor samfunnet, blir diskriminert og bærer mye skam og skyldfølelse. Mange av dem har blitt sviktet av de nærmeste. Jeg tenker ofte at hvis jeg bare hadde opplevd en av de tragiske hendelsene de forteller meg, da hadde jeg vært fullstendig ødelagt.

Foran meg ser jeg håpefulle unge kvinner som ønsker å ta kontroll over sitt eget liv. Jeg beundrer deres pågangsmot.  Jeg blir litt flau for mitt største problem for øyeblikket, er de kløende insektsstikkene. Vi lever i samme verden, men deres virkelighet er ikke min virkelighet. Hvordan kan jeg noen gang sette meg i deres situasjon? Hvem er jeg som kan hjelpe dem? Disse spørsmålene surrer opp i hodet mitt i flere uker. De trenger ikke at jeg skal synes synd på dem, men forstå og ha troa på dem. Så innser jeg at jeg som enkeltperson har ingen vesentlig betydning, men sammen med resten av arbeidet Senhoa gjør for jentene, bedrer vi deres liv – en og en dag om gangen.

“Det å frykte at det skjer, er så psykisk smertefyllt at mange inititerer til det for å få det overstått.” 

De beskyttes og blir tatt vare på samtidig som de lærer å være mest mulig selvstendige i den “frie” verden. De har aldri hatt en vanlig jobb og ikke vant til forholde seg til plikter. Arbeidsmoralen må bygges opp. De kan reagere irrasjonelt og oppførselen kan være uakseptal. Hver enkel jente har en egen historie som kan forklare deres vanskelige atferd. Det er en forklaring, men ingen unnskyldning over tid. De kan være redde for å mislykkes, bli mislikt eller avvist. Det å frykte at det skjer, er så psykisk smertefyllt at mange inititerer til det for å få det overstått. Allikevel vil jeg unngå å gi dem merkelappen “offer” og styrke forestillingen om at de er hjelpeløse individer. For å overleve i deres samfunn og ha en sjangs å komme seg videre, blir de, gjennom støtte og veiledning hos Senhoa, oppmuntret til å tak i sitt eget liv og stå for sine handlinger. Det er gjennom de små skrittene over tid at forandring skjer. Det fins dessverre ingen snarvei.

Ble gravid etter voldtekt

Jeg besøker  jentene på deres hemmelige tilholdssted Lotus House i Siem Reap. De har kommet dit enten fordi de oppsøker Lotus House selv, henvist fra sykehuset eller andre NGOer. Det er både jenter som har blitt utsatt for vold, voldtekt eller menneskehandel.

En av jentene er en 16-åring som ble voldtatt og ble gravid som følge av voldtekten. Hun tar abort på det offentlige sykehuset og har i etterkant hatt komplikasjoner som sterke magesmerter og kraftige blødninger. Gjennom Lotus House oppsøker hun et privat sykehus som gir henne beskjed om at det er et dødt foster i livmoren hennes. Hun faller sammen i gråt. Hun blir dermed kastet tilbake til det offentlige sykehuset for å få “resten” skrapet bort igjen. Det offentlige sykehuset gjør ultralyd og sier at det private tar feil. De sender jenta hjem med p-piller og smertestillende.

Det er full forvirring, og hun vet ikke hva hun skal gjøre. Hvem lyver, spør hun meg. Er det det offentlige som ikke vil ta ansvar for at de gjorde en dårlig jobb sist?

Jeg går gjennom med henne alle papirene fra begge sykehusene og ser på ultralydbildene. Antakeligvis må hun på ny ultralydkontroll igjen. Hver gang jenta oppsøker sykehuset koster det penger.

Hva med denne mannen som voldtok henne? Hvor er han i bildet? Er han fri? Dette er bare en av mange historier jentene deler med meg.

Senhoa – et sosialt entrepenørskap

Til tross for alt dette, er hun heldig. Hun ble fanget opp av Senhoa og får oppfølgning, økonomisk støtte og gratis helsehjelp. Støtt derfor Senhoas arbeid mot menneskehandel ved å kjøpe nydelige smykker enten til deg selv, kjæresten, moren din eller søstra di på deres nettbutikk her.

Her av noen av smykkene:

 

www.senhoa.org