Etter å ha fortrengt jula litt, så var plutselig juleaften her. I år må jeg innrømme at jeg har vært noe skeptisk til en julehøytid som gjør folk unødvendig stresset med alt som må gjøres, ensomme folk mer ensomme og utallige med gaver som ingen ønsker seg eller trenger.

“Hva gir man en person som har alt?” hører jeg stemmen i radioen si. Ja, si det. Hva er det jeg trenger til jul i år?

Jeg ser pasienter som brytes ned pga alles forventninger til at jula skal være en gledelig tid, og de føler at de ikke strekker til. Jeg ser barn og unge som gruer seg til jul fordi foreldrene tar seg et par glass for mye. Jeg møter flere som syns jula er en påminnelse på hva de har og ikke har. For enkelte betyr jula økonomisk ruin og man tyr til kredittkort.

Selv er jeg så heldig at jeg kan feire den med de jeg er mest glad i.  Man kan kanskje si at jeg kjenner til mange av sidene ved jula. På godt og vondt.

Så skjedde det noe på lille juleaften.

Jeg var med kjæresten min på fotooppdrag i Oslo og spaserte oppover Karl Johans gate. Folk stresset forbi for å komme seg fra A til B. Det ble ingen hvit jul i år, men det er ingen tvil om at juleaften er rett rundt hjørnet. Høyt tempo gjennomsyret hele Oslos befolkning.

Jeg la merke til en folkemengde svermet rundt en person. Liggende på bakken. Det luktet alkohol. Knuste champagneflasker strødd utover. Jeg så på kjæresten min, og han så på meg. Parkometeret gikk ut snart, og vi var allerede sent ute til middagsselskapet hjemme. Det tok 40 minutter å kjøre til Moss.

“Hei, jeg er lege.”

Det var en eldre dame som var alene på julehandel, snublet og falt. Hun pådro seg mest sannsynlig et stygt brudd.

“Kan du fjerne glasskårene? Slik at ingen skader seg,” spurte hun meg. Jeg plukket opp glasskårene etter flaskene sammen med flere rundt oss. Det var det hun eldre damen brydde seg om- der hun lå på bakken med sterke smerter. “Jeg beklager at jeg er til bry.”

Mens vi ventet på ambulansen, følte det som verden også stoppet opp for veldig mange. I løpet av denne perioden meldte folk seg – alt fra sykepleierstudent, elev som har nylig gjennomgått førstehjelpskurs, tannlege, andre leger til vanlige folk som var ute og handlet inn de siste julegavene. “Har dere ringt ambulanse? Skal jeg ringe?” “Her. Jeg har hentet et teppe.” “Skal jeg ringe pårørende?” “Jeg så alt som skjedde. Si ifra hvis du trenger noe i forbindelse med forsikringen.” “Gikk det bra?” “Er det noe jeg kan gjøre?”

Responsen var overveldende. Det var MANGE som viste medmenneskelighet i en av de mest travleste dagene før jul. Folk som ønsket å hjelpe til. Det var mennesker som var ved hun eldre damen hele veien og ville ikke forlate henne før ambulansen var kommet. Mange kunne bare gått forbi når de så noen allerede var der. Men det gjorde de ikke. De stoppet opp.

Midt oppi alt dette, satte jeg stor pris å se Oslo fra denne siden. Det er jo egentlig dette jula handler om. Ubetinget kjærlighet, omsorg og omtanke for andre…selv for en fremmed person.

God jul og ta vare på hverandre 🙂

Del siden på