Han holder henne fast rundt overarmene. Hun kjenner smerten helt ned mot skjelettet. Nå skjer det igjen. Ingenting hun gjør eller sier nå, vil få han til å slippe tak. Såpass vet hun. Hun vet at et slag kan komme når som helst. Hun ser for seg sin mor riste på hodet og si til henne tusen ganger før: “Hvorfor går du ikke bare fra han?”. Hun kjenner tårene presser på selv om hun vet at det bare forverrer situasjonen. Jeg fortjener kanskje å ha det sånn. Det er det siste hun rekker å tenke før han slår henne i ansiktet og hun faller bakover.

Slike historier deler disse kvinnene med meg på legekontoret.  Jeg får daglig innblikk i mine pasienters liv. Jeg tar det som en enorm tillitserklæring når de bryter ned alle murene og blottlegger for meg en av sine mest sårbare sider. Dette er alt annet enn lett for dem.

Noen benekter for at de har blitt utsatt for vold, og jeg må understreke for dem at det de legger frem for meg høres ut som vold. Noen ganger pakker de det inn så fint, at det er når jeg først undersøker dem og ser blåmerkene at jeg skjønner hvor alvorlig dette er. Det som overrasker meg mest, er mange av dem klandrer seg selv for å bli påført volden.

Min jobb som lege er å sørge for at  det skal være nulltoleranse for vold.

Jeg ønsker å ufarliggjøre det å ta kontakt og synliggjøre problematikken. Jeg ønsker å senke terskelen for at den voldsutsatte skal oppsøke hjelp eller mennesker rundt vedkommende skal se tegnene og gripe inn der det er nødvendig.

DET KAN VÆRE DIN SØSTER

På verdensbasis er mer enn hver tredje kvinne offer for seksuelle overgrep og fysisk vold, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Vold kan ramme kvinner, uansett hvilken etnisk opprinnelse, sosial bakgrunn eller status de måtte ha. Det kan ramme din søster, din bestevenninne eller din nabodame. Vold er aldri noen privatsak, men et globalt samfunnsproblem. Det er hovedsakelig kvinner som utsettes for vold i nære relasjoner, men det er imidlertid viktig å være oppmerksom på overgrep også begås av kvinner mot menn – selv om det skjer i mye mindre grad.

Vold mot kvinner er så omfattende at det i følge en studie fra Verdensbanken utgjør en global helsetrussel på linje med hiv/aids og kreft.

Dette er et område som er vanskelig å oppdage for familie eller venner av paret og desto mer vanskelig å ta opp med de involverte. Vi kjenner til at flere av de som oppsøker krisesentrene har tenkt og ønsket dette lenge før de tar dette store steget. Ikke vær redd for å ta kontakt og spørre hvordan det går. Noen ganger må man være direkte. Oppfordre dem til å ta kontakt med et krisesenter eller med sin egen fastlege.

DU ER STYGG. DU ER DUM. DU ER IKKE GLAD I BARNA DINE LENGER.

Initielt starter parforhold med vold som andre normale forhold. Det kan være vanskelig for den voldutsatte å gjenkjenne psykisk vold fordi man finner liknende kjennetegn i normale forhold som for eksempel sjalusi.

I følge WHO, kan 42 % av kvinnene rapportere om skade som konsekvens av voldshandling. Vold kan blant annet føre til depresjon, post-traumatisk stress lidelse, søvnproblemer, spiseforstyrrelser og emosjonal instabilitet. De har dobbel så høy risiko for depresjon og overdreven alkoholforbruk. Andre helsekonsekvenser er blant annet hodepine, ryggplager, mageplager og fibromyalgi.

Vold mot kvinner kan i verste fall føre til drap eller selvmord.

Mange kvinner som oppsøker krisesenter, sier at de ikke opplever den fysiske volden som den verste delen, men den psykiske volden, manipuleringen og kontrollen som var vanskeligst å leve med. Vold i nære relasjoner har en sterk påvirkning på den voldsutsattes psyke. Ved psykisk vold,  blir den voldsutsatte gradvis brutt ned og mister sin kritiske evne. Ettersom hun blir hindret fra å agere blir hun selv gjort medskyldig i egen undertrykking. Det går etterhvert over kvinnenes selvtillit eller tro på egen dømmekraft. De blir usikre på seg selv, spesielt i sosiale situasjoner. Noen blir mer isolerte og/eller opplever angst. Det å ikke vite når neste angrep kommer, er så psykisk smertefullt at mange inititerer til vold for å få det overstått. Dette fører til at kvinnen påtar seg skylden for volden og har vanskeligheter med å leve med det senere.

Vold er ALDRI den voldsutsatte sin skyld.

 HVORFOR GÅR DU IKKE BARE FRA HAN?

Vold mot kvinner i nære relasjoner er et meget komplisert felt. Mange går i den fella der de spør: “Hvorfor forlater du han ikke?” Med dette spørsmålet, kan kvinnen føle skyld for volden siden hun selv velger å være i forholdet. Dette er dessverre også en utbredt holdning hos befolkningen. Spørsmålet bør heller formuleres til: “Hva er det som gjør at du blir værende i forholdet?” Svaret er sammensatt. Mannens makt og kontroll over kvinnen. Hun er redd for han. Hun syns synd på han. Løfter om at volden ikke skal skje igjen, og hun ønsker å gi han en ny sjanse. Barna trenger en far. Økonomiske utfordringer. Hun kan være  bekymret for at volden kan eskalere dersom det blir slutt. Hun elsker han.

VEIEN TIL ET LIV UTEN VOLD

Det er en grunnleggende menneskerett å leve et liv uten frykt for eller erfaring med vold. Det er samfunnets ansvar å bidra til å forebygge vold og overgrep både på gaten, arbeidsplassen og i hjemmet.

Det er viktig å jobbe på alle nivåer – samfunnet, hjelpeapparatet og krisesentrene. Tiltak må settes inn på individnivå parallelt med at man jobber med tiltak på et mer overordnet plan, for eksempel økt hjelpetilbud.

Følgende elementer er viktige for at kvinnen skal bryte ut av forholdet:

– Erkjennelse om at forholdet de er i faktisk er mishandlende.

– Etablere et selv og et håp for framtiden.

– Vite at det finnes et trygt sted som de kan dra til når de forlater partneren.
– Vite at det er sosial støtte som kan hjelpe dem å etablere et nytt liv.

Det var 234 anmeldelser til politiet om familievold i Trondheim i 2012. Man regner med at bare 25 % av tilfellene blir anmeldt – det er med andre ord mye skjult vold. Som folkevalgt i Trondheim bystyre var jeg sist torsdag 31.okt med og vedtok Handlingsplan mot vold i nære relasjoner i 2014-2018.  Trondheim kommune vil med dette synliggjøre og forebygge fysisk, psykisk og seksualisert vold i nære relasjoner.

Lyst å vite mer om dette? Delta på FNs internasjonale dag – Vold mot Kvinner – 25. november. I Trondheim inviterer  FO, Utdanningsforbundet, Den Norske sykepleierforbundet, Fagforbundet og LO til et spennende arrangement.

Kilder og mer utfyllende informasjon kan du finne her:

1. Hovedoppgave for graden cand.psychol.  av Ann-Sylvi Nilsen

2. Regjerings handlingsplan – Vold mot kvinner

3. FN – Vold mot kvinner-kampanje

4. WHO – Vold mot kvinner

4. Trondheim bystyremøte 31.10.13 – saksdokument “Handlingsplan mot vold i nære relasjoner”

5. Krisesentre