“Domino er fin den, men jeg liker den forrige musikalen deres Under Samme Himmel bedre. Det er den rørende historien om minoritetsungdommer med identitetsproblemer og utfordringer de har med foreldregenerasjonen som interesser folk, Linda.”

Vennen min viser til den forrige musikalen KulturKlovnene satte opp i 2012. I ettertid setter vi opp en ny musikal Domino på Operaen. Jeg er manusforfatter og regissør i begge stykkene. Først blir jeg truffet, men så blir jeg skuffet istedenfor. For det han forteller meg, er ingen overraskelse. Det er en typisk tankegang. En uheldig tankegang som gjør at vi stanger hodet i veggen og ikke kommer oss videre. Hvorfor sier jeg det?

På tide med sceneskift

Under Samme Himmel består stort sett av ungdommer med minoritetsbakgrunn, både bak og på scenen. Det er en sterk kjærlighetshistorie om religions-, klasse- og kulturforskjeller. Historien får mange i salen til å felle tårer. Musikken til Ky Tran gir publikum gåsehud. Vi havner på avisforsider, reportasje i NrK og alle forestillingene blir utsolgte. Har vi lykkes?

Både ja og nei.

Biter vi oss selv i halen gjennom mangfoldsprosjekter? Regissør Per Olav Sørensen har tidligere hatt et debatt innlegg i Aftenposten hvor han løfter dette temaet. Han påpekte at det fins mange med etnisk bakgrunn som innehar gode nok skuespillerferdigheter til å spille på de etablerte institusjonene, men du finner dem ikke der. Hva gjør slike prosjekter med dette? Når er det aktuelt å ha de med etnisk bakgrunn? Det er bare ved en “fargerik” produksjon. Slik som Under Samme Himmel. En musikal om vietnamesere og spilt av vietnamesere.

Vi er med å stigmatisere oss selv. Skal det være sånn at hver gang det kommer noe fra en med minoritetsbakgrunn, må vi ty til de stereotypiske virkemidlene for å få innpass hos publikum? Må det være den typiske identitetskrisen?

Tilnærmet samtlige skuespillere på norske institusjoner er hvite. Er dette tilfeldig? Neppe. I alle år har hvite personer alltid spilt alle roller. Hvorfor kan ikke da alle spille hvite roller? Man stigmatiserer ved å labellere egne prosjekter som mangfoldige og ikke implentere dette i alle produksjoner. Hvorfor skal man forskjellingsbehandle castinger hvis målet er å få flere med minoritetsbakgrunn i alle slags produksjoner? Hva er feil med å caste fargeblindt? Dette tyder på at mangfoldsprosjekter kan virke mot sin hensikt. Ny tankegang må til!

Er det en ting jeg vet, er at ting forandrer sjeldent av seg selv. Først skal bevisstgjøring til. Deretter gjenstår handlingen. Hvordan kan vi unngå å gå i samme fella igjen? KulturKlovnene går dermed inn for å forandre måten vi jobber på og bryter sirkelen:  å slutte å gjøre det som er forventet av oss.

Det skjer et paradigmeskifte i KulturKlovnene når vi setter opp vår siste musikal Domino skrevet av komponisten Dang Pham og undertegnede. Vi satser på en nyskrevet musikal som konkurrer i det samme markedet som de etablerte musikalene som Billy Elliot og Chicago i Oslo. Stilen endres og det holdes åpen audition som tiltrekker ungdommer med både etnisk norsk bakgrunn og minoritets bakgrunn. Vi velger skuespillere til roller vi mener vil passe dem. Vi lar skuespillere med asiatisk utseende spille italienere og lyshudede skuespiller spille en rolle med asiatisk bakgrunn. Vi beveger oss utenfor komfortsonen og sprenger grenser. I tillegg skriver vi en musikal med et tema som ikke er stereotypisk.

Og hva skjer? Musikalen blir godt mottatt. Publikum elsker musikalen! De er i alle aldre, fra alle bydelene og fra mange folkeslag. KulturKlovnene inviterer skoleelever og eldre på sykehjem. Musikalen blir sammenliknet med profesjonelle oppsetninger i Oslo. Wow! Vi leverer en nyskrevet humoristisk musikal på et mye høyere nivå enn sist gang. Vi beviser for andre og ikke minst for oss selv at vi trenger ikke å lene oss på lettvinte poeng for å vinne publikums hjerte. Ved å tenke nytt, klarer vi å utvikle oss. Det må være rom for at produsenter, manusforfattere og regissører med minoritetsbakgrunn kan arbeide med hvilket som helst tema og ikke minst et ensemble/crew som er basert på deres ferdigheter uavhengig av deres etniske bakgrunn. På mange måter, kan Domino betraktes som et mer vellykket prosjekt som fremmer mangfoldighet enn Under Samme Himmel.

Vennen min må gjerne foretrekke vår siste musikal Under Samme Himmel, men da håper jeg det er en vurdering som ikke er basert på hans forventninger til å hva som skal inneholde i en såkalt “mangfoldig” produksjon.

Del siden på