“Noen sier at vi faller mellom to stoler, men jeg liker heller å se på det at jeg har flere stoler å sette meg på,” sier Chi Ton til meg. Året er 2010. Vi sitter på Sjakk Matt, og jeg husker jeg lar meg beundre av hennes mot, engasjement og glød for scenekunst. Vi snakker om flerkulturell ungdom og om hvor krevende det er å bryte normer for å gjøre det man egentlig vil.

KulturKlovnene blir til
Alt starter i 2009 med en middag med vennegjengen min i Trondheim. Jeg savner å opptre og er gira på å sette opp en konsert. Jeg prøver å overtale dem med stekt ris og vårruller. En konsert? De er alle skeptiske til forslaget mitt, men er til slutt sprøe nok til å henge seg på. Hvorfor ikke? KulturKlovnene blir etablert, og vi booker konsertsal på prestisjefulle Olavshallen. Det blir fullsatt sal, vi får god respons og gir overskuddet uavkortet til SOS barnebyer. Vi klapper oss selv på skulderen, er enige om at det har vært en nyttig erfaring, går tilbake til det daglige livet og KulturKlovnene dør ut. Lite visste vi at dette var bare starten.

Et kreativt univers

I tenårene føler jeg at jeg ikke passer inn noe sted. Foreldrene mine er flinke til å vise at de er glade i meg, men de er strenge og forventer mye av oss barna. Jeg tar valg som er basert på ytre forventninger, ønsker anerkjennelse og har et rent ønske om å passe inn. Det viktigste for meg på den tiden, er å gjøre alle til lags og være godt likt.

Jeg får ikke lov til å gå ut med venner og må være hjemme etter skoletid. Jeg er derfor mye for selv og drømmer meg ofte bort. Jeg husker at jeg elsker å tegne, skrive dikt  og lage musikk. Jeg utmerker meg ikke i disse tingene, men det stopper meg ikke å fortsette fordi jeg finner glede i det. For det er nemlig ingen som begrenser eller dømmer meg. Jeg føler meg fri i min egen boble. Uten at jeg forstår det selv skaper jeg gjennom “ensomheten” mitt eget lille kreative univers.  I ettertid ser jeg, det er den kombinasjonen mellom å gjøre ting for andre og for meg selv som har ført meg dit jeg er i dag.

Operaen satser på KulturKlovnene

“Du er begge deler, Linda. Folk pleier å være en av tingene. Du er både en organisator og en kunstner. Det er en styrke,” sier Chi Ton. Ingen har beskrevet meg slik før. Chi Ton ser noe i meg som jeg ikke selv klarer å se. Jeg setter enorm pris på det hun sa om meg og har siden den gang prøvd å gjøre det samme for andre. Bidra til å utvikle mennesker rundt meg.

Vi stabler KulturKlovnene på beina igjen, og etter fem år har vi produsert flere konserter og er nå i gang med vår andre egenskrevne musikal på Den Norske Opera & Ballett. KulturKlovnenes formål er å få flerkulturell ungdom til å bli interessert i scenekunst. Det har vært noen suksessfulle arrangementer og andre har vært mislykket. Det er det som gjør KulturKlovnene spesiell. Vi prøver oss frem, feiler og reiser oss opp igjen. Vi likestiller prosess og resultat. Vi er en gjeng som styrker hverandre gjennom å dele erfaring, bygger på hverandres evner og gir støtte.

Gjennom KulturKlovnene, har jeg vokst som menneske. Jeg er tryggere på meg selv. Jeg har lært å være selvkritisk på den positive måten og streber ikke lenger etter å leve opp til andres forventninger.

Takhøyde for å være annerledes

Mange trekker på smilebåndet når de hører navnet KulturKlovnene. Vi har diskutert flere ganger om vi skal bytte, men navnet beskriver oss godt. Vi ønsker å være jordnære, ha takhøyde for at mennesker kan være seg selv og ha rom for mennesker kan gjøre feil, komme seg på beina igjen og prøve på nytt. Det KulturKlovnene skaper, er noe eget. Vi gjør alt fra bunnen av. Det er ingen snarvei. Vi er ikke et ferdigprodukt, men vi er hele tiden under utvikling.

Vågale valg

Jeg ønsker selv å ikke bli satt i bås og jeg prøver derfor å la være å sette andre i bås. Jeg er allergisk mot mennesker som prøver å begrense andre. For meg, er ingenting statisk, men dynamisk. Ingen skal få lov til å si hva du kan eller ikke kan. Ikke en gang deg selv!

For hvordan kunne jeg vite at jeg en dag skulle få æren å jobbe med så mange dyktige mennesker innenfor et felt jeg ikke visste at jeg kunne beherske? Jeg har ingen teaterbakgrunn eller utdannelse i dette. Nå jobber jeg med musikalen Domino i samarbeid med Dang Pham, et musikalsk geni.  En gutt som spilte piano i 8 timer etter skolen hver eneste dag, nå studerer master i komposisjon på Universitet i Oslo og er frilansmusiker i hovedstaden. Hvem er jeg som får denne muligheten til å jobbe med en så talentfull person?  Det er først og fremst fordi Dang tror på meg og jeg har fått denne sjansen gjennom KulturKlovnene. Jeg har fått muligheten til å utfolde meg kreativt i et støttende miljø og i trygge omgivelser.

KulturKlovnene tør å ta utradisjonelle valg. Under vår siste musikal, utmerker en jente som heter Mai Dinh seg. Hun har en liten statistrolle i stykket. Men under produksjonen, oppdager vi flere sider av henne. Hun kommer med gode løsninger til hvordan scenografien kan lages, gir oss tilbakemelding på sangtekstene, skriver noter til musikken, er fleksibel og tar ting fort som en del av ensemblet. Da vi skulle sette opp ny musikal, tilbyr vi henne produksjonssjefsrollen.

“Eh, jeg så for meg å male eller noe, jeg,” sier hun overrasket til meg. Hun har aldri gjort dette før. Hvordan vil hun klare å være sjef for over 50 personer, koordinere et prosjekt som varer i nesten 1 år og jobbe tett med en av Norges største kulturinstitusjoner som Operaen? Men vi har troa på at hun har det som skal til.  Sprøtt, eller hva? Vi lar læreren bli koregrafen, en kontorrotte bli byggeansvarlig og farmasøytstudenten få hovedrollen. Vi liker å troa på folk og legger til rette  for at folk skal kunne utvikle seg. Noen ganger tar vi feil. Andre ganger går det bra. Veldig bra.

Gir folk eierskap

KulturKlovnene dyrker det kreative kollektivet. Alle skal med. Og ingen skal få ta all æren. Vi ønsker å gi folk eierskap til det vi skaper. Det oppnår man bare hvis folk får muligheten til å være med å forme den. Det innebærer også at vi krever mye av de som er med. Vi trenger at folk engasjerer seg, er involverte og ikke minst er fleksible og åpne for stadige endringer. Den siste musikalen vår Domino, bærer veldig preg av at alle som er med i prosessen kan komme med innspill. Skuespillerne har fått lov til å utvikle karakterene, lage forslag til melodilinjer og ikke minst hatt lav terskel for gi tilbakemelding. Det er viktig at man gir folk kunstnerisk frihet samtidig alle skal dra i samme retning. Det er en øvelse i seg selv!

Fredag 6. februar er det urpremiere på vår nyskrevne musikal Domino. Det har vært et hektisk halvår, og det er en hardarbeidende gjeng bak produksjonen. Takk til alle som bidratt til at KulturKlovnene er den vi er i dag og alle som har heiet på oss hele veien. Vi gleder oss kjempe mye til å dele det med publikum og er spente på responsen, men for oss føler vi allerede at vi har lykkes.

Det er fremdeles billetter igjen! Gå inn her for bestilling!