Jeg kan ikke skryte på meg å være et friluftslivmenneske, men heller det motsatte. I min oppvekst er det høyeste “fjellet” en stor stein som vi barna i nabolaget likte å klatre i og “skogen” er det lille treholtet bak rekkehuset vårt. Moss er ingen stor by å vokse opp i, men jeg har alltid sett på meg selv som byjente og kjenner ikke til det å telte i skogen, sitte rundt bålet og fiske i rennende bekk. Jeg blir først kjent med fine Norefjell da jeg lærte meg å stå på ski rundt 15 års alderen. Det er en milepæl i 2006 når jeg gjør innkjøp av fjellstøvler. Jeg begynner å tilbringe somrene mine på skoghytte i Valdres og sjøhytte ved Lyngør. Fra da av har jeg alltid likt meg i norsk natur og er bergtatt av alt det magiske ved det. Det er deilig kjenne at man får brukt kroppen, få opp pulsen og trekke inn frisk luft eller kjenne sjølukten i håret når man legger seg. Det føles godt å koble av fra et hektisk liv og bryte rutinene man har i hverdagen.

Vilt fremmede mennesker tar kontakt og slår av en prat
Naturen er et fristed for nordmenn – her er folk innstilt på å kose seg, nyte naturen og ikke minst være vennlige og imøtekommende. Faktisk er alle på en måte på hilsern med alle. “Hei, hvordan går det?” “Utrolig fint vær idag. Hvor er dere fra?” Det er typisk norsk å unngå å snakke med fremmede i byene samtidig som det er typisk norsk å snakke med fremmede i naturen. De samme menneskene, ulike handlinger i ulike situasjoner. Underlig? Hva er det egentlig naturen gjør med oss?

Rondane og Rondvassbu
Siden jeg ikke tar meg sommerferie i år, er det ekstra stas å reise bort i helgene. Vi bestemmer oss for å dra på fjelltur sammen med min lillesøster Vivienne og hennes kjæreste Magnus! Phuong og jeg kjører fra Trondheim til Otta etter jobb på fredag. Kjøreturen tar ca 3 timer. Etter at vi kommer til sør for Otta, tar vi av E6 til Mysuseter og kjører mot Spranget. Herfra begynner vi å traske 6 km med hver vår tursekk inn til Rondvassbu. Selv om det er en hyggelig spasertur og fin temperatur, vil jeg anbefale å sykle innover istedenfor! Vi bruker 1,5 time for å komme oss fra parkeringsplassen til hytta og på sykkel ville det ta maks 30 minutter! Det blir det mange stopp langs veien for fotografering. Phuong faller nemlig pladask for kveldsolen og de mektige fjellene vi er omgitt av. En fin start på eventyret!

Gleden er stor når vi ser Rondvassbu, som ligger helt fantastisk til ved Rondevatnet, Rondvassbu er midtpunktet i Rondane og er en meget populær hytte med fristende topper på alle kanter. Hytta ligger vakkert til i sørenden av Rondvatnet. Rett bak hytta ruver Svartnuten og bakom der igjen strekker den ene rondekjempen etter den andre seg mot skyene – Vinjeronden, Storronden og sjefen selv, Rondslottet (2178 moh).

Vi kommer ganske sent slik at de fleste har allerede lagt seg. Vi får de to siste plassene i sovesalen for 210 kr per person. Jeg kryper så stille som mulig inn i soveposen min og kjenner lukten av gran fra sist tur. Jeg aner ingenting om hvor tøff morgendagen blir og slokner fort mellom to fremmede mennesker som snorker ved siden av meg.

Morgen etter spiser vi en lett frokost ved teltet til Vivienne og Magnus. De bor på campingplassen for 75 kr per person og har med seg Minnie – deres Jack Russel Terrier på 10 måneder! Det er meldt lett overskyet og vi er snart klare for å dra på tur.

Bratt, tungt og brutalt
Fra Rondvassbu er det merket sti til Rondeslottet. Det går en sti opp fra Rondvassbu og inn i en lang, fin dal.

Stien er grei og er lett å følge. Når man kommer i enden av dalen, da begynner virkelig “moroa”. Dette er veien mot Vinjeronden (2044 moh). Her er det veldig bratt med mye løs stein. Hvert skritt var en knebøy. Jeg er ikke særlig vant til dette terrenget, men jeg skal ikke klage for Phuong bærer på en stor sekk fylt med et tungt kamera, ulike kameralinser, stativ og diverse annet utstyr! Alt for lidenskapen sin og bildene på bloggen her forteller kanskje litt.

Utsikten er verdt hver svettedråpe
Vinjeronden er en av de ti 2.000 meters toppene i Rondane og en fjelltopp som passeres på ruten fra Rondvassbu til Rondslottet. Ruten er nok litt krevende tur for min dårlige fysikk og passer bedre for fjellvante, men etter pusting og pesing i flere timer i strekk klarer også denne kontorrotten å komme seg opp. Det er absolutt verdt det! Her spiser vi lunsjen vår og nyter den helt fantastiske utsikten!

Phuong knipser i vei og jeg tar meg en powernap på Vinjeronden mens Magnus og Vivienne går videre ned i et bratt skar for så å gå bratt opp igjen og følger opp til Rondeslottet. Denne turen tar ca 1 time.

Kræsj på Jotunheimen
Etter 7 timer er vi tilbake igjen til Rondvassbu. Her pakker vi sammen sakene våre og drar videre til Jotunheimen. Vi skulle nemlig gå Besseggen dagen etter! Jeg har i mange år drømt om å gå denne ruten. Vi får en litt dårlig start på dagen hvor en finsk campingbil rygger inn i bilen vår på Gjendeheimen. Det er allerede lang kø for å ta morgenbåten og nok derfor han stresset med å parkere. Bilen får dype riper i støtfangeren og etter litt frustrasjon og utfylling av skademelding, rister vi fra oss dagens dose med uflaks og spiser vi en god frokost på Gjendeheimen. Herfra kan det bare gå oppover – bokstavelig talt også! Sola steker og det er helt vindstille. Jeg gleder meg! Fra Gjendeheimen tar vi neste båt over til Memurubu. Det koster 120 kr per person og tar ca 20 minutter. De oppgir rutetider på nettet, men når vi kommer rundt halv åtte, få vi beskjed om at båten kl 08.00 er allerede fylt opp og har dratt avgårde før vår ankomst. Regelen er vel at man tar den første båten som kommer etter at man har fått utdelt en kølapp.

Besseggen – en turist-highway som må oppleves!
Det er en grunn til at Besseggen er en av landets mest populære turer. Den majestiske utsikten over ville Jotunheimen og de bratte passasjene gir en god følelse av mestring.

Jeg elsker kontrasten mellom det grønne Gjendevatnet 400 meter lenger ned på den ene siden og det dypblå Bessvatnet på den andre siden. I følge Besseggen.net oppstår den spesielle grønnfargen ved at masse fine brepartikler vaskes ut i Gjende og reflekterer dagslyset. Fargen forsterkes ytterligere ved at Gjende er så tett omsluttet av mørke fjellvegger og kraftig grønn vegetasjon, slik at kontrastene blir større. Bessvatn ligger på 1374 meter over havet og står med sin blåfarge i sterk kontrast til Gjende. Vannet er dypt, ca 120 meter. Det er «kåret» til Norges reneste innsjø, en kan se bunnen selv om det er nesten 30 meter dypt!

Turen er ikke spesielt vanskelig, men mange undervurderer nok lengden. Turen over Besseggen er nemlig over 16 km, terrenget går opp og ned og det tar 6,5-7 timer. Besseggen er jo en turist-highway, men for meg er det en stor bragd å oppleve dette. Med høydeforskjell på over 1000 meter og med klatringen over selve “besseggen” – så føles det enormt!

Minnie får vel prisen for den tøffeste og søteste hunden som har beseiret Besseggen og Rondslottet!

Turgleden er min drivkraft, jeg har veien som mål og toppen som bonus! Takk til kjære Vivi, Magnus og Phuong for en fantastisk tur!

Jeg håper dette innlegget gjør dere inspirert til å komme dere ut i norsk natur og at det blir flere turer på meg snart! Man trenger ikke å være i toppform og kommer langt med godt selskap, tålmodige venner, korte pauser og niste. Dere vil ikke angre: Norge tar virkelig pusten fra deg!

Bilder av Phuong Costello Photography.

Kilder:

Turistforeningen
Besseggen egen hjemmeside
Visit Norway

• besseggen
• fjell
• jotunheimen
• natur
• rondane
• rondvassbu
• topptur