Hvorfor det er viktig å ikke nøye seg med minstelønn, men også kjempe for levelønn!

Posted by in Politikk

Ingen kunde, ingen business

Aftenpostens dokumentarserie “Sweatshop” om norske ungdommmer på besøk til en tekstilfabrikk i Kambodsja har lykkes i å vekke engasjement. Det er pågående Facebook-aksjoner mot de store kledskjedene som Bik Bok og Hennez & Mauritz som krever mer rettferdig lønn til tekstilarbeiderne. Dette viser forbrukermakt. Økt press fra media og forbrukere, gjør at flere selskaper ser seg nødt til å offentligere gjøre sine fabrikklister og forbedre arbeidsforholdene til arbeidstakerne.

De jobber seg rett og slett i hjel for deg og meg

Eier du en Norrøna-jakke? Dårlig brannsikkerhet, lange arbeidsdager og manglende overtidsregistrering er blant forhold Norrøna avdekket på inspeksjon av sine fabrikker. Norrøna har ikke åpen fabrikkliste, slik som konkurrentene Bergans og Stormberg har, men oppgir fabrikker på forespørsel.

I Kina er det lovlig med 48 (!) timer i en normal uka pluss 12 (!!) timer overtid. Men dessverre er 70–80 timers uker ikke unormalt i Norrøna sine fabrikker i Kina. Det var flere som hadde jobbet opp mot 300 timer mer enn det som er maksimalt tillatt i året. Sprøtt! Enkelte perioder jobbet noen opp til 13 dager i strekk uten fri. De jobber seg rett og slett i hjel for deg og meg.

Som forbruker har du mye makt. Du velger hvor du vil handle, og hvem du vil kjøpe ulike varer og tjenester av. Ingen kunde, ingen business. Vær kritisk og still skrav! Velg ikke klær bare ut ifra smaken din, men også med hodet og hjertet. Ordtaket “Det man ikke vet, har ikke man ikke vondt av” er bare en dårlig unnskyldning. Alle kunder bør få vite hvor og hvordan klærne man går med, blir laget!

 Minstelønn versus levelønn

Levelønn er ikke det samme som minstelønn. Lovfestede minstelønner fastsettes av myndighetene. Utfordringen er at dette er et minimum som i de aller fleste tilfeller ikke følger kostnadsnivået ellers i samfunnet og derfor ikke er tilstrekkelig for å leve. Hvordan skal man ellers makte å betale mellomlegget? Som oftest i form av overtidsarbeid, få fridager og lite ferie. Rettferdig?

Minstelønn fastsatt av myndighetene er så lav at en vanlig fabrikkarbeider ikke kan leve av den. Likevel er de fleste vestlige selskaper tilfredse hvis fabrikkene de samarbeider med betaler minstelønn til arbeiderne.

Steiner J. Olsen, gründer og daglig leder, Stormberg

Begrepet levelønn har fått økt anerkjennelse og noe vi forbrukere bør kjenne til. En levelønn skal dekke de faktiske grunnleggende behovene til arbeideren og dennes familie (mat, rent vann, husrom, klær, utdanning for barna og grunnleggende helsetjenester) og litt ekstra til sparing og/eller uforutsette utgifter.

“…handel fremmer utvikling hvis og når arbeiderne har anstendige arbeidsvilkår og miljøskader blir minimert i hele produksjonsprosessen.”

– Initiativ for etisk handel

Den lovfestede minstelønnen bidrar dermed til legimitering av luselønn til arbeiderne, og mange selskaper klapper seg på skulderen og gjemmer seg dermed bak minstelønnen uten å ta samfunnsansvar.

Ved kun ensidig fokus på pris, favoriserer man useriøse leverandører

I følge SSB kjøpte offentlig sektor i Norge varer og tjenester for 380 milliarder i 2010, eller drøye 15 prosent av  BNP. I EU utgjør offentlige innkjøp 18 prosent. Med slike summer følger stor makt – og et stort ansvar: Et ansvar om forsvarlig forvaltning av fellesskapets ressurser.

Skal det lønne seg å spekulere i arbeidstakernes rettigheter og miljøhensyn for å vinne offentlige kontrakter?

Videre påpeker initiativ for etisk handel at konkurranse er bra, men ikke for enhver pris. Avsløringer viser at useriøse leverandører tildeles kontrakter på bekostning av seriøse leverandører fordi priskomponenten tillegges stor vekt i tildelingen av kontrakter. Et økende antall leverandører ønsker større vektlegging av kvalitet, leveringsevne, samfunnsansvar, osv.

Overfokus på pris sender et dårlig signal til leverandørmarkedene, og flere spør seg: “Skal det virkelig ikke lønne seg å fremme anstendige  arbeidsforhold, eller omvendt: Skal det lønne seg å spekulere i arbeidstakeres rettigheter og miljøhensyn for å vinne offentlige kontrakter?” At det som viser seg å være useriøse aktører vinner offentlige kontrakter, bidrar også til å undergrave ideen om rettferdig konkurranse. Kravet om ikke-diskrimiering, et sentralt prinsipp i innkjøpsregelverket, trues.

Helse Sør-Øst måtte utestenge halvparten av tilbyderne fra en konkurranse om å levere kirurgiske instrument 
logo

Tidlig i 2013 gjorde Sykehuspartner en stor anskaffelse av kirurgiske instrumenter på vegne av alle foretakene i Helse Sør-Øst. Tyske B. Braun ble vinner av anbudskonkurransen. Straks etter kontraktsinngåelse, begynte arbeidet med å følge opp helt ut til produksjonssted. Som i alle tidligere revisjoner Helse Sør-Øst har fått utført, ble det også her funnet brudd på ILOs kjernekonvensjoner

B. Braun hadde hasteansatt flere hundre medarbeidere fra Vietnam for å øke produksjonen ved fabrikken i Penang i Malaysia, etter at en annen fabrikk brant ned i Thailand.

2942-Helse-advarsel-Mopani-Plant-Foto-Terje-Kalheim-565x300-c

Rundt de vietnamesiske arbeiderne fant revisor tre avvik som måtte utbedres:

  1. Arbeiderne hadde ikke tilgang på sine egne pass
  2. Arbeiderne hadde skrevet under på engelske kontrakter uten å forstå språket
  3. Arbeiderne hadde betalt en stor sum penger til agentfirmaet for få jobben i Malaysia

Punkt 1 og 2 ble straks rettet opp. Punkt 3 er ingen ukjent praksis. Summen arbeiderne måtte betale til agentfirmaet er et beløp på 1.300 dollar, noe som tilsvarer fem-seks måneders full lønn for de vietnamesiske arbeiderne. Dette vil si mange av dem har skyhøy gjeld før de faktisk begynner å jobbe.

Selv om dette ikke er ulovlig, ønsket B. Braun selv å tilbakebetale hele summen til alle arbeidere fordi de så på det som en åpenbar urimelighet. Som en oppfølging til denne saken har B. Braun varslet at de ønsker å jobbe mer aktivt med hvordan man benytter seg av agentfirmaer. De ønsker å se til at det ved en eventuell bruk av migrasjonsarbeidere, skal stilles strenge krav til agentfirmaene, og at disse kravene følges opp.

Dette er en av flere historier som viser at det hjelper å stille krav til sine leverandører og offentlige innkjøpere kan endre liv.