Hypermesis Gravidarum: Veien å bli mor, har vært noe av det tøffeste jeg har opplevd!
Hva har komiker Amy Schumer, hertuginne Kate av Cambridge og jeg til felles? Vi har fått en helsikes sykdom hypermesis gravidarum (HG) under svangerskapene. Dette er altså meg den siste tiden. I helt elendig form. Og det er sånn jeg føler det på morsdagen. Vi venter et sommerbarn (jippi), men veien å bli mor igjen har vært tung, mørk og tøft 😞 Hva er HG? Det er ikke som ved vanlig morgenkvalme som er en ufarlig tilstand- det er en EKSTREM kvalme som kan sammenliknes med å gå på cellegiftkur og ingen sjans å holde mat og drikke nede.
Morsdag
Morsdagen i dag har vært en viktig påminnelse på all den ofringen mødre gjør – det kvinner går gjennom ved svangerskap og fødsel. Den minner meg også om i vår moderne tid skaper morsrollen dessverre mye dårlig samvittighet. Jeg leste et sted: Vi skal bidra i samfunnet som om vi ikke har barn. Vi skal være tilstede i hjemmet som om vi ikke har en jobb.
Det vondeste er ikke å være god nok mor
Jeg har vært sengeliggende, kastet opp opptil 30 ganger daglig og kjent på en uholdbar utmattelse. På toppen av det hele følt meg alene og isolert fra omverden. Lege eller ikke lege. Jeg var sjanseløs. Det var som all livskraft var sugd ut av meg.
Kanskje det vondeste har vært at jeg har ikke maktet å være en god nok mor. Jeg fikk ekstrem dårlig samvittighet hver gang sønnen min la armene sine rundt meg for kos og refleksen min var å dytte han vekk fordi jeg ble så kvalm av babylukten 😔 Jeg klarte ikke å mate, bade eller legge han. Jeg klarte ikke å leke med han. Jeg klarte ikke å passe på han alene. Han har nok følt at jeg har avvist han. Og det er en helt forferdelig følelse som mor.
Altfor lite kunnskap om HG – selv blant leger!
Når ingen råd eller medisiner virket og alt føltes som en evigvarende tortur, visste jeg ikke hvordan jeg skulle klare det. Det verste var at jeg ikke visste hvor lenge det skulle vare. 5 måneder som sist? Hele svangerskapet? Det var heldigvis min kjærlighet til babyen som holdt meg gående.
HG tok nesten knekken på meg – psykisk og fysisk. Jeg ble til slutt innlagt på sykehuset pga dehydrering og underernæring. Visste du at HG er en av de vanligste årsakene til sykehusopphold hos gravide? Istedenfor å gå opp i vekt, går kvinner med HG ned i vekt. Istedenfor å glede seg over graviditeten, bekymrer man heller seg om man klarer å holde løpet ut.
Kvinner kan i de verste tilfellene vurdere abort. Noen blir deprimerte på grunn av isolasjonen. Kvinnene har lite erfaring med helsevesenet siden de fleste er tidligere friske. Man får høre at graviditet er ingen sykdom, «alle er kvalme» og at det vil gå over av seg selv. Kvinners alvorlige sykdom blir derfor ofte bagatellisert pga manglende kunnskap hos den generelle befolkningen, til og med blant helsepersonell! Farlige konsekvenser kan være hjerneskade. I land med dårlig helsetilbud, dør ubehandlede kvinner av dette.
Skam
For kvinner er morsrollen en av de største triggerne til skam, og tro meg – den har vært sterk den siste tiden!
Under første svangerskap, kviet jeg å fortelle til noen. Alle andre var så spreke under svangerskapene, hvorfor var jeg så svak? Jeg skammet meg over å hate alt det graviditeten medførte. Denne gangen bestemte jeg meg for at det skulle være annerledes og ønsket verken å glorifisere det å være gravid eller morsrollen. Jeg skulle være dønn ærlig. Mannen min, familien, kollegaer og venner har virkelig stilt opp! Det var egentlig bare å tørre å være åpen, dele og be om hjelp. Deres kjærlighet og omtanke har gitt meg styrke og energi til å klare meg gjennom dette ❤️
Hvorfor skal det være tabubelagt å snakke om vanskelige svangerskap? Om å ikke strekke til i morsrollen?
Hva som egentlig betyr noe
Midt oppi elendigheten innser man hva som virkelig betyr noe i livet. Det har jo tross alt vært en unntakstilstand, og da er det helt OK å ikke levere som man skulle ønsket. Sønnen min kunne ikke brydd seg mindre om at mamma’n ser sånn her ut. Han bryr seg ihvertfall ikke om at mamma’n lukter litt spy i håret, at oppvasken samler seg opp eller at det er mer take away-mat enn vanlig. Han bryr seg nada om de to ulike sokkene han må gå med fordi all nyvasket klær ligger hulter i bulter i 1000 bunker, at matpakkene er blitt gørrkjedelige eller at det er ingen nye leker fra januarsalget fordi mamma’n har såvidt bevegd seg utendørs. Det han trenger, er en mamma som tar vare på seg selv nå slik at hun kan ta vare på han senere. Han finner seg fint i å være mest med pappa om dagen og risikerer heller å bli skikkelig pappadalt!
Nå går det heldigvis bedre selv om det kan variere veldig. Jeg kjente for noen få dager siden liv i magen – da fikk jeg nesten tårer! Det var første gangen jeg følte et snev av optimisme. Det er jo til syvende sist alltid verdt det ❤ Som ei god venninne Lyly Che sa til meg før jeg ble mor: «Motherhood isn’t for sissies!».
Gratulerer med morsdagen, alle tøffe og modige mødre og kommende mødre der ute! Jeg heier på dere!!
