Pappas mokkasiner
Dette er pappas mokkasiner. Det er det samme paret han brukte på sin første fest tidlig på 80-tallet som på bryllupsfesten til min lillesøster i helga. 
Pappa kjøper sjeldent noe til seg selv og oppfordrer oss til å være nøktern på forbruket vårt. “Jeg har mistet alt en gang og vet at ingenting er en selvfølge.”
Så var det disse mokkasinene. Det er bryllupsmorgen. Pappa og jeg står skulder til skulder og pusser tennene våre. Vi smiler med munnene fulle av tannkrem. Min lillesøster og hans yngste datter skal gifte seg i dag! Mamma og pappa har pyntet huset deres flere dager i forveien. Hele familien er samlet hjemme kvelden før bryllupsdagen. Mamma lager nattmaten til festen, broren min retter på bokstavene i brudgommens navn fra Jonahsen til Johansen mens resten lager ferdig blomstene. Hjemmet vårt er dekket med røde vietnamesiske bryllupsdekorasjoner som mammas søster har sendt til oss. Dette er kanskje det nærmeste vi kommer Vietnam i Norge, tenker jeg.
Nå står han i stua og stryker den hvite duken før teseremonien. Så grer han håret sitt og tar på seg dressen. Så var det disse mokkasinene. “Burde kanskje ha byttet såle? Nei, de funker jo fint,” tenker han. Og han går i dem resten av dagen: når han ser Vivienne gløde når Magnus holder tale under bryllupsmiddagen, når han ser brudeparet danser brudevalsen til min sang “Elementer”, når han ser eldstesønnen synger for sin søster på festen og når yngstesønnen svinger med mammaen sin på dansegulvet.
“Vivi, nå er du voksen,” sier pappa og ser på min lillesøster under teseremonien. Hun ble født fredag den trettende og rakk ikke å komme til fødestua en gang før hun var ute. Mamma har alltid sagt at det som betyr ulykke for andre betyr lykke for oss. “For da ble familien vår fullkommen.” De gir henne navnet Thien Thien Ngoc på vietnamesisk. Det betyr himmelens perle.
Da pappa kom til Norge for over 40 år siden hadde han ingenting. Gjennom disse årene har han skapt en fremtid for sine barn og nå skal vi barna selv skape fremtiden til våre egne barn. “Jeg har ikke noe jeg kan gi deg enn det jeg har av verdier”, fortsetter han. “Det handler ikke om materialistiske goder, men verdiene som gir et godt liv. Det å være et menneske av «hel ved»! Det føler jeg har oppnådd når jeg ser hva slags kvinne du er i dag.” Ikke et øye var tørt da pappa ble ferdig med talen. Selv Magnus sin familie som ikke forstod vietnamesisk ble rørt!
Det blir en dag fylt med latter og gledestårer. Jeg ser pappa danse i mokkasinene sine til langt ut på natt og tenker tilbake på talen hans. Det er få som klarer å praktisere sin lærdom i det virkelige liv som min pappa gjør. Han er av “hel ved”. En som vet hvor man står hen, sine verdier og prinsipper, en andre kan stole på og en som behandler seg selv og andre bra.
Jeg har aldri sett pappa smile så mye før. Den lille jenta hans har blitt stor og skal forlate redet sitt! Jeg ser at han er så ufattelig stolt og lykkelig. Det er som han ikke ønsket å være noe annet sted i hele verden enn på dansegulvet i sine mokkasiner.
Gratulerer med den store bryllupsdagen, kjære Vivienne og Magnus <3
