Jeg står ved startstreken av min mammareise og har allerede rukket å bli sterk knyttet til mageboeren. Morsinstinktet har våknet i meg. Hva slags verden kommer dette barnet til, og hvordan vil han takle livet og alt det har å tilby? Vil jeg klare å gi han en god nok oppvekst?

Tøff barndom er den sterkeste predikatoren for helseproblemer

I Norge har 15 – 20 prosent av de mellom 3-18 år nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager. Visste du at en vanskelig barndom er den viktigste forklaring på uhelse senere i livet også? Negative opplevelser i barndommen har usedvanlig sterk effekt på både den psykiske og den somatiske helse.

I den såkalte Adverse Childhood Experiences (ACE)-studien  gjorde amerikanske forskere en studie av 17 000 voksne. Denne viste at helserisikoen i voksen alder øker dramatisk hvis du som barn har vært utsatt for tøffe oppvekstvilkår i form av fysisk, psykisk eller seksuelt misbruk i barndommen, oppvekst blant voksne som misbrukte rusmidler eller hadde psykiske problemer.

Også ACE-studien fant at negative opplevelser i barndommen hadde indirekte effekt på livsstil, inntekt, utdanning og kroppsmasseindeks (BMI) som voksne.

Leger spiller en nøkkelrolle 

Som lege, er det forventet av meg å kjenne kroppsmaskineriet helt inn til den minste celle. Det er viktig at vi som helsepersonell forstår betydningen av livserfaringer har for helse og sykdom. Men det viser seg at leger har manglet teoretiske forutsetninger for å forstå hvordan erfaringer knyttet til selvbildet, relasjoner og verdier «innskrives» i kroppen.

I følge Linn Getz, Anna Luise Kirkengen og Elling Ulvestad viser forskning at menneskeorganismen bokstavelig talt inkorporerer biografisk (livshistorisk) informasjon, som omfatter opplevd mening og relasjoner. I løpet av livet vil vi være utsatt for hendelser (objektive handlinger) som vi vil takle på ulike måter (subjektive erfaringer). Man kan derfor si hvordan vi opplever og håndterer utfordringene vil spille inn hvordan det påvirker oss.

Ulike typer eksistensielle påkjenninger kan lede til sårbarhet for sykdom gjennom forstyrrelser i menneskets fysiologiske tilpasningssystemer og strukturell påvirkning av hjernen.

En dårlig barndom er en av hovedårsakene til sykdom i voksen alder og tidlig død. Det er dermed ikke slik at tiden leger alle sår, tiden skjuler. Svært få barn blir oppdaget og får hjelp selv om man vet at det er stor helsegevinst å iverksette forebyggende tiltak for risikoutsatte barn. Her kan leger spille en nøkkelrolle dersom vi klarer å identifisere disse gjemte og glemte barna.

Hvordan?

Stress reguleres og uttrykkes av et system som kalles for Hypothalamus-Hypofyse-Binyre-aksen (HPA-aksen). Hos både mennesker og dyr ser man at stress tidlig i livet kan føre til en permanent feilregulering av HPA-aksen. Psykososialt stress i svangerskapet kan dermed prege det vordende barns HPA-regulering og kan være en direkte risiko for svangerskapsutfallet som sådant.

Telomerer er små strukturer som sitter ytterst på kromosomene – vårt genmateriale (DNA). Belastende erfaringer kan gjøre at de blir kortere og være et uttrykk for tidlig cellealdring.

Belastende omsorgsoppgaver og konfliktfylte relasjoner er vist å kunne lede til nedsatt immunologisk respons på vaksiner.

Relasjonelle erfaringer synes generelt å påvirke menneskets immunsystem. Cytokiner er stafettsignalene mellom cellene i immunsystemet og tenderer å settes i gang når mennesker blir utsatt for stress, feks. når noen står i fare for å «tape ansikt», opplevelser av urettferdighet på arbeidsplassen og andre taps-, trussel- og avmaktserfaringer.

Evnen til å tilpasse utfordringer

Allostase beskriver kroppens fysiologiske tilpasning til utfordringer på godt og vondt – slik personen erfarer dem.

Fenomenet, som kalles «allostatisk overbelastning» fører til utmattelse av kroppens fleksibilitet.

Påkjenninger som i vår kultur karakteriseres som fysiske f.eks. under-/over-/feilernæring, forurensning, søvnmangel, infeksjoner, støy viser seg å konvergere på samme fysiologiske «nivå» som belastninger vi tradisjonelt omtaler som psykiske f.eks. et liv preget av trusler, neglekt, krenkelser eller overveldende omsorgsbyrder.

Kroniske forstyrrelser bidrar til utvikling av våre store folkesykdommer – hjerte- og karsykdommer, overvekt, diabetes, kronisk obstruktiv lungesykdom, andre immunologiske og inflammasjonsbetingede sykdommer, osteoporose, depresjon, angst, atferdsforstyrrelser, rusavhengighet og andre lidelser.

Overlevelsesmodus

Ny traumeforskning gir innsikt i hvordan vonde barndomserfaringer kan lede til toksisk stress, hvilket forstyrrer utviklingen av hjernestrukturer. Slike endringer er  blitt knyttet til bl.a. erfaringer av verbal mishandling, fysisk avstraffelse og seksuelt misbruk. Den Harvard-baserte forskergruppen som står bak disse funnene, mener å kunne vise at hjernens plastisitet og sårbarhet varierer med alderen, dvs. at effekten av erfaringer både vil avhenge av når de inntreffer og hvor lenge de varer.

Man kan si at en tøff barndom setter hjernen i overlevelsesmodus. Det innebærer et svakere nevralt apparat til å beskytte deg mot senere belastninger og sykdommer. Og sånn får du igjen dårligere beredskap i forhold til ulike livsstilssykdommer.

Vold i barndommen kan gi problemer som varer til voksen alder. Det er derfor viktig  med tidlig intervensjon og legge til rette for tilstrekkelige tiltak.

Ikke all stress er dårlig stress

Opplevelser av støtte, anerkjennelse og tilhørighet kan derimot bidra til å styrke eller gjenopprette helsetilstanden.

En god barndom er dermed den beste investering, både i fremtidig helse og økonomi.

Mens toksisk stress i sårbare livsfaser (barndom) skader per definisjon hjernens utvikling kan et barn utsatt for positivt stress/tolerabelt stress bidra til å bygge barnets karakter og kapasitet. Å få mer kunnskap om barndom er enormt viktig. For å kunne gi gode oppvekstvilkår må man forstå at det er mer enn bare trygge rammer på hjemmebanen, men også inkludere samfunn, barnehage, skole og fritid.

En studie fra University of Leicester viser at en hard oppvekst gjør deg mer godtroende, lettere å påvirke og mer utsatt for å tro på usann informasjon enn hvis du har hatt en beskyttet barndom – fordi du stoler mindre på din egen dømmekraft.

Det er vanskeligere å stole på sin egen vurdering og avgjørelser fordi man har inntrykk av at egne valg har tidligere medført negative konsekvenser.

En positiv og beskyttet barndom kan dermed hjelpe mot påkjenninger senere i livet og mindre mottakelig for negativ påvirkning.

Fremtidens leger må bli fortrolige med at ethvert menneske inkorporerer både biologi og historie. Menneskets livserfaringer og levekår har “hard” medisinsk relevans helt inn til cellenivå.

En god barndom varer livet ut

Kjære mageboer, vi gleder oss til å bli kjent og følge deg. Verden er stor, og livet består av både opp- og nedturer. Foreldrerollen som venter gjør oss smånervøse fordi vi vet ikke helt hva som venter oss, men vi er alle tre nybegynnere i dette og skal nok klare å finne ut av det sammen <3

 

• barndom
• childhood
• folkehelse
• helse
• medisin