Som 20-åring skrev jeg en bøtteliste over ting jeg skulle gjøre før jeg bikket 30. Jeg skulle blant annet hoppe i fallskjerm (for å overvinne min høydeskrekk), lære meg et nytt språk (dette skjedde liksom aldri og mitt morsmål er faktisk blitt litt svakere etter at jeg flyttet hjemmefra) og ikke minst få meg fast jobb (innprentet av tigerforeldre at fast inntekt er alfa omega, men dessverre er gjennomsnittsalder for å få fast jobb som lege 42 år- helt sant!). Jeg har mislykket totalt å nå mange av disse målene, men de har også endret seg gjennom årene. Livet er dynamisk – både jeg og omgivelsene mine forandrer seg stadig. Jeg har tatt så mye feil: om livet, om andre mennesker og ikke minst både overvurdert og undervurdert meg selv. Det har vært mange uforutsigbare vendinger de 10 siste årene- både på godt og vondt.

Jeg kom over en artikkel om dette og kjente meg veldig igjen. Ting jeg som 20-åring feilaktig trodde om livet som 30-åring:

1. JEG VIL FÅ BEDRE RÅD

Det blir bedre med fast inntekt.

Det er igjen ingen annen periode i livet ditt du vil være større gjeldsslave enn som nå. Det er slutt på studentrabatt. Bilkjøp med løpende utgifter, huslån i millionklassen, høyere forsikringpremie, pensjonssparing++. Det er ikke lenger greit å leve fra hånd til munn som under studietida og man streber etter en stabil økonomi. Det er de store faste utgiftene hver måned som gir deg grått hår og ansiktsrynker og ikke lenger om du kan ta deg råd til en onsdagspils.

2. HA BEDRE SELVTILLIT

Jeg vil finne ut hvem jeg er, være tryggere på meg selv og få bedre selvbilde.

Ja, man blir bedre kjent med seg selv, men det er nå du kan få virkelig panikk fordi mange avgjørelser på dette tidspunktet er et veiskillevalg: Vingletiden er over. Du tar et karrierevalg og finner deg en jobb du skal være i. Den du er kjæreste med er din potensielle ektefelle og familielivet etableres på 1-2-3. Du innser i tillegg at dine dårlige vaner endrer seg ikke og du er stuck med dem (oh no)!

3. BLI KJEDELIG

Du oppfører deg mer dannet, drikker champagne/fine viner på fester og samtaletemaene er meget sofistikerte.

Men jeg foretrekker fremdeles øl i parken, å danse sanseløs i gatene og synge med full hals på nachspiel. Jeg klarer å slappe av mer, være mindre bekymret for å drite meg ut og vet å gjøre det jeg liker å gjøre. Jeg kjenner mer at jeg lever!

4. FØLE MEG GAMMEL

Man har småbarn og rutinejobb, går ikke ut lenger og mister kontakten med venner.

Jeg blir stadig kjent med nye mennesker, har en mer definert indre vennekrets og er faktisk flinkere til å prioritere tida til det og de jeg virkelig bryr meg om. Jeg opplever mine gode venner med barn som mer unge til sinns og mer levende enn noensinne. De har mer kjærlighet å gi, har en ubeskrivelig omsorgsevne og er flinkere til å sette pris på de små tingene livet feks. gleden over hvert søvnminutt, lesestunder ved sengekanten eller bare høre datteren sin le hysterisk når hun husker.

5. JEG SKULLE ØNSKE JEG VAR 20 ÅR IGJEN

Bortsett fra at det er en helsemessig fordel å være ung, ville jeg aldri valgt å bli “den 20 år gamle Linda” igjen.

Jeg ønsker å tro at jeg har blitt klokere og rikere på erfaring. Jeg var altfor usikker som ung og brydde meg altfor mye om hva folk rundt syntes om meg. Jeg har ikke lenger det jaget om å bli likt av alle og tilfredstille folk rundt meg. I voksen alder har jeg lært å bli mer tålmodig og mer tolerant. Jeg er flinkere til å la ting gå, innse at jeg kan ikke vinne alle kamper, ta ting mindre personlig og funnet ut at bak hver “drittsekk” er det som oftest en grunn til det. Jeg liker rett og slett den 30-år gammel versjonen av meg selv bedre. High five til meg selv 🙂

Men det er et overambisiøst mål som fortsatt er like gjeldende på min bøtteliste:

Hvert eneste år skal jeg endre minst et annet menneskeliv på en positiv måte.

Og denne målsetningen har grodd fast i hjertet mitt og har fulgt meg gjennom alle mine prosjekter og mitt profesjonelle arbeidsliv. På min 30-årsdag fikk jeg et veldig rørende bursdagskort fra en av skuespillerne fra musikalen “Domino”:

Dette varmet hele mitt hjerte! Jeg ble en gang fortalt dette:

“Det du gir til andre og fellesskapet vil gi mer tilbake til deg enn det du selv klarer å gi.”

Og det er så sant. Jeg gjør dette først og fremst for meg selv. Jeg vokser når andre rundt meg vokser, jeg får ta del i gleden når andre er glade og jeg oppnår mye når andre oppnår målet sitt 🙂

Kusina mi sa at livet starter ikke før 40! Jeg velger å tro på henne og krysser fingrene for at de neste 10 årene blir minst like awesome 🙂