Kjære familie og venner. Kjære mitt lille land Norge<3

I morgen skjer en historisk begivenhet på vakre Bygdøy. Vietnamesiske båtflyktninger og deres etterkommere har laget en gave, et minnesmerke som en takk og hyllest til norske sjøfolk som viste godt sjømannskap for nærmere 40 år siden. For første gang gir en minoritetsgruppe sin hyllest til det norske folk. Gaven er en skulptur som står ute i vannet – “Sjøblomst” og er laget av billedhugger Thor Sandborg. Alle er hjertelig velkommen til markeringen som finner sted utendørs på Bygdøynes lørdag 13. juni  kl. 15.00. Ordfører Fabian Stang mottar minnesmerket på vegne av Oslo by. Det er ventet flere hundre gjester og en av talerne er kaptein Homlund, som hjalp båtflykningene på Sørkinahavet den gangen.

Jeg vil gjerne dele med dere en historie ei god venninne av meg Lyly Che har skrevet i forbindelse med denne store anledningen:

“Min historie startet på Østfold Sentralsykehus, en vinterdag for 33 år siden.

Jeg var nr tre i rekken, og det første barnet i min familie som var født på norsk jord.

Ikke én eneste dag av mitt liv har jeg opplevd krig, sult eller fattigdom.

Ikke én eneste dag av mitt liv har jeg måttet bekymre meg for min egen, eller mine barn sin fremtid.

Dét er takket være at mine foreldre for 40 år siden trosset sin frykt og la ut på det åpne havet, i en skrøpelig og overfylt fiskebåt.

Dét er takket være at fiskebåten ikke ble plyndret av pirater, tatt av de digre bølgene, eller angrepet av haier.

Dét er takket være at fiskebåten, etter mange dager på havet, ble oppdaget av det norske tankskipet Lysekil.

Alle vietnamesiske båtflyktninger bærer på en liknende historie, om flukten fra det kommunistiske regimet og en utrygg fremtid.

Ingen av oss ble født med ski på bena, men når vi står på toppen av fjellet og speider ut over den norske naturen, fylles også vi av kjærlighet for dette vakre landet som vi har fått bli en del av. Forskjellen mellom oss og våre norske venner, er at mens vi nyter utsikten, så vet vi innerst inne at det ikke er noe selvfølgelighet at vi står der sammen med de. Vi vet hvor mye våre foreldre måtte ofre da de la ut på havet, for at vi skulle få bade i fred og frihet. Vi vet nå at det ikke er noe selvfølge at båtflyktninger blir reddet… Og jo mer vi er bevisste på det, dess mer fylles vi av takknemlighet.

Vi er vietnamesiske båtflyktninger.

Vi er barn og barnebarn av vietnamesiske båtflyktninger.

Vi er norsk-vietnamesere,

Og vi vil for alltid være takknemlig for det vi har fått her i Norge.

Vår takknemlighet kan ikke beskrives med ord, den kan kun vises i handlinger.

Å vise takknemlighet er å vise kjærlighet.

Man ønsker så inderlig å gi noe tilbake.

Noe vakkert.

Noe verdifult.
Noe varig.

Vår takknemlighet har fått et symbol i form av en blomst.

Et minnesmerke for våre brødre og søstre som måtte gi opp kampen i søket etter frihet,

En symbol som skal minne kommende generasjoner om hvem vi er og hvor vi kom fra.

Sjøblomst. ”

Var det ikke fint skrevet av henne? Takk, Norge <3