Movember
– Du vet. Det er movember og greier. Kan du sjekke meg for prostatakreft? spør han meg. Pasienten foran meg er ikke eldre enn 50 år.
Navnet Movember er en blanding av ordet “mo” (australsk slang for moustache) og november. Kampanjen oppfordrer menn til å anlegge bart for å skape oppmerksomhet rundt menns helse, spesielt prostatakreft. Tanken bak Movember er å forbedre menns helse. I dagens etiske regler for leger kan man finne: Legen skal helbrede, lindre og trøste. Et annet viktig prinsipp vi lærer på medisinstudiet er Hippokrates sitt kjente etiske prinsipp «primum non nocere». Det betyr fremfor alt ikke skade.
Jeg bremser opp og tenker meg om. Hva betyr dette for min pasient?
– Har du noen plager? For eksempel vannlatingsproblemer?
– Nei, alt fungerer som den skal.
– Er det kjent kreftsykdom i familien?
– Bestefaren min hadde prostatakreft. Det er også derfor jeg ønsker å sjekke meg.
– Hvor gammel var han?
– 87 år. Men det kan hende at han har gått med den lenge.
Prostata er en kjertel som omslutter urinrøret hos menn og produserer en væske som er nødvendig for fruktbarheten. Jeg har full forståelse for min pasient har ønske om å sjekke seg for prostatakreft. Han er bekymret.
Friske menn skal ikke sjekkes uten videre
Ifølge anbefalinger laget i samarbeid mellom Statens helsetilsyn, Norsk Pasientforening – Norsk Urologisk Cancergruppe, Kreftforeningen, Senter for medisinsk metodevurdering og Helsedirektoratet er det slik at dersom du er frisk og ikke har plager med urinveiene, er det en anbefaling at man ikke skal teste seg med PSA. PSA er en upålitelig blodprøve for å påvise tidlig prostatakreft, og også upålitelig for å utelukke kreft i prostata.
Med andre ord: Friske menn skal ikke sjekkes uten videre. Unntaket er hos menn hvor det i familien er opphopning av kreft i prostata, eggstokk eller bryst. Slik at dersom du har tre eller flere slektninger med prostatakreft (uansett alder) eller har to nære slektninger med prostatakreft der begge er under 60 år, bør du diskutere PSA-testing med din lege.
Er det ikke vanligvis en fordel å finne de fleste kreftsykdommer så tidlig som mulig? Dette er nødvendigvis ikke riktig ved prostatakreft. Når menn blir eldre, blir prostatakjertelen som forventet større og kan forårsake problemer med vannlatingen. I de fleste tilfeller er denne prostataforstørrelsen godartet. Er det ondartede celler i prostata, foreligger det prostatakreft, men det er ikke mulig å si om kreften kommer til å vokser hurtig eller langsomt. Hos minst 30% av alle 70-åringer finner man kreftceller, uten at de har plager. De fleste vil aldri få problemer med sykdommen i sin levetid.
Overdiagnostikk og overbehandling
Hvorfor er det viktig for meg å ikke screene menn uten symptomer?
Et hovedproblem knyttet til screening for prostatakreft er muligheten for overdiagnostikk og overbehandling. 30-40% av alle 50-årige menn vil ha mikroskopiske tegn på cancer, men dette representerer en latent cancer som hos de aller fleste aldri vil utvikle seg til klinisk cancer. Mange av disse mennene ser altså ut til å isteden dø av andre sykdommer, som for eksempel hjerte-kar-sykdom.
“Det er ansvarsfraskrivelse dersom leger argumenterer med å si at pasienten er fullinformert før de måler PSA-nivået. “
Flere store og gode vitenskapelige studier har vist at det å screene menn uten symptomer med PSA-måling for å oppdage prostatakreft tidlig, ikke gir forlenget levetid. Det er derfor ikke evidens for at totaloverlevelsen forbedres. Dette er et veldig viktig poeng! Man må se det store bildet for å skjønne dette. En annen ting man må ta med i vurderingen er at helsevesenet har begrenset med ressurser. Utredning av “friske” menn vil ikke bare oppta tiden til helsepersonell (fastleger, legespesialister, sykepleiere, bioingeniører), men også tilgangen på ytterligere undersøkelser og utstyr. Det vil med andre ord også være uetisk fordi man vil stjele ressurser fra andre pasientgrupper.
PSA-screening medfører ikke reduksjon i total dødelighet
“…1410 menn måtte screenes ca 2 ganger over en periode på 9 år for å forhindre 1 død av prostatakreft. Videre, prostatakreft ville måtte diagnostiseres hos 48 menn for å forhindre 1 død av prostatakreft.”
I 2009 ble de første oppfølgingsdata fra ERSPC-studien (European Randomized Study of Screening for Prostate Cancer) publisert, som viste en moderat reduksjon i dødelighet av prostatakreft i screening-gruppen, sammenlignet med kontrollgruppen. 182 160 tilfeldig utvalgte menn mellom 50-74 år ble invitert til å delta, og randomisert til enten PSA-screening hvert 4. år eller som kontrollgruppe uten PSA screening. Den absolutte forskjellen i død av prostatakreft var bare 0,7 død per 1000 menn. Det innebærer at 1410 menn måtte screenes ca 2 ganger over en periode på 9 år for å forhindre 1 død av prostatakreft. Videre, prostatakreft ville måtte diagnostiseres hos 48 menn for å forhindre 1 død av prostatakreft. PSA screening medførte ikke reduksjon i total dødelighet, og heller ikke redusert død av prostatakreft blant menn i aldersgruppene 50-54 år og 70-74 år.
Kunnskapsbasert praksis
Ok. Men la oss si det sånn at jeg velger å ta PSA-test og finner noe forhøyet PSA-verdier hos pasienten min. Hva nå?
Pasienten min er uten plager. Han lever et tilsynelatende godt liv. Gevinsten av redusert dødelighet av prostatakreft må veies opp mot potensielle negative effekter av overdiagnosisering og komplikasjoner av behandling. Det er kjent at behandlingen medfører bivirkninger. En vitenskapelig gjennomgang av alle store undersøkelser viser at blant menn som får operert bort kjertelen, vil så mange som 60-70 % bli impotente og 10-20 % får urinlekkasje. Dette gjelder også for strålebehandling. Dette er noe man bør ha i bakhodet før man setter i gang utredningen av friske menn. Behandlingen kan derfor redusere min pasient sin livskvalitet betraktelig.
Bart er kult, men det er ikke impotens og urinlekkasje.
Som leger må vi formidle kunnskapen om PSA-testens fordeler og svakheter til menn som ønsker å få målt PSA-verdien, men avgjørelsen er til syvende og sist vårt ansvar. Vi kan ikke sette i gang villscreening uten å ha medisinskfaglig grunn til det. Det er ansvarsfraskrivelse dersom vi argumenterer med å si at pasienten er fullinformert før de måler PSA-nivået. Legers bruk av PSA-måling må derfor styres mer mot en mer kunnskapsbasert praksis.
Hvis målet er å fremme helse, må man også kjenne til at det man gjør faktisk fremmer helse
Movember er ment for å forbedre menns helse. Da må man også vite at det man faktisk oppfordrer til, vil faktisk tjene og ikke skade menns helse. Jeg liker tanken at man skal forebygge sykdom. Dessuten er det positivt at man gjennom movember bidrar til forskning på prostata- og testikkelkreft samt menns psykiske helse.
Mitt tips til den vanlige mannen på gata er heller å bruke movember til å forbedre kostholdet- unngå salt- og sukker, øke den daglige mosjonen, stumpe røyken osv. Dette vil bidra til å redusere risikoen for diabetes, høyt blodtrykk, overvektighet og ikke minst være med å øke livskvaliteten istedenfor å redusere den ved overbehandling som gir alvorlige konsekvenser!
Kilder:
