Neppe.

“Kvinners sykefravær er høyere enn menns, og forskjellene har vært økende. Det har utløst fantasifulle teorier om kvinner, og krav om mer forskning.”

–  Ebba Wergeland, overlege i Arbeidstilsynet

Jeg kommer over en artikkel skrevet av overlege Ebba Wergeland om kvinners økte sykefravær og årsakene til dette. For å forstå dette, er det viktig å ta med seg hvordan arbeidslivet for kvinner og menn har utviklet seg. Jeg finner denne artikkelen meget interessant og ønsker derfor å dele med dere. Deler av artikkelen er gjengitt her:

Flere unge kvinner, færre gamle menn
Kvinners yrkesdeltakelse er økt kraftig siden 1980. Når en større del av befolkningen kommer i arbeid, blir det også plass for dem med litt dårligere helse. Det trekker opp fraværet. Samtidig er menns yrkesdeltakelse gått ned, særlig blant de eldre. Når eldre blir borte fra arbeidslivet, går fraværet ned.

Flere gravide står i jobb

Kvinner under 40 år  har et stort fraværsbehov. Det skyldes at det er her de gravide befinner seg. Kvinnenes yrkesdeltakelse er økt særlig kraftig i denne aldersgruppen. Gravide har stort fraværsbehov fordi arbeidslivet ikke tar høyde for denne unntakstilstanden i livet. Det er behov å få tilrettelagt arbeidsforholdene og gjøre det lettere for gravide å begrense sykefraværet, men dette er dessverre unntaket og ikke regelen.

Kvinnfolkarbeid og mannfolkarbeid
Kvinner uten høy utdanning har få valg i arbeidsmarkedet. Derfor havner de ofte i jobber som egentlig er for slitsomme. Kvinners økende yrkesdeltakelse er i stor grad gått til pleie og omsorgssektoren. Mange arbeider også som butikkansatte, stuepiker, kjøkkenhjelper og renholdere.  Disse yrkene har høyt fraværsbehov, fordi de er fysisk krevende.

Det er blitt færre jobber i de tunge mannsyrkene, både på grunn av mekanisering og fordi industri og primærnæringer er i tilbakegang. Det er blitt flere jobber i de tunge kvinneyrkene, og dette er jobber som ikke så lett kan mekaniseres. De tunge kvinneyrkene skiller seg også fra tunge mannsyrker ved at «karrieren» sjelden gir lettere arbeid med årene.

Selv i samme yrke og bransje er det forskjell på menns og kvinners arbeidsforhold, og dermed på behovet for fravær. Menn havner oftere i lederstillinger på alle nivåer, kvinner forblir underordnet.

Kvinnene hjelper til, mennene får hjelp. Kvinner står oftere for publikumskontakten, mennene sitter på bakrommet. Mennene styrer maskinene, mens kvinnene blir styrt av maskinene.

Selv med nøyaktig samme jobb er den fysiske belastningen oftest større for kvinnen, fordi gjennomsnittskvinnen har mindre muskelkrefter og hjerte/lunge-kapasitet enn gjennomsnittsmannen. Arbeidslivet er fortsatt tilpasset ham.

“De siste årene er det særlig to områder som har hatt en sterk sysselsettingsvekst. Det er olje- og gassindustri og helse- og sosialtjenester.”

–  Solveig Osborg Ose, forsker i SINTEF

Olje- og gassindustri har tradisjonelt svært lavt sykefravær, mens helse- og sosialtjenester tradisjonelt har svært høyt sykefravær. Når 70 prosent av veksten i helse- og sosialtjenester skyldes flere kvinner og nesten 80 prosent av sysselsettingsveksten i olje- og gassindustrien skyldes flere menn, er det naturlig å forvente at kjønnsforskjellene i sykefraværet øker.

Hysteriske kvinnfolk? 

Den industrielle revolusjonen skapte en ny yrkesgruppe i tillegg til industriarbeiderne: underordnet kontorpersonale. Kontorarbeidet var ensformig og arbeidsdagene lange. Mange fikk «skrivekrampe» med smerter i arm og hånd. Da som nå visste man at slike plager hang sammen med langvarig, ensidig muskelarbeid.

Både England og USA hadde i denne perioden en kraftig økning i kvinners og innvandreres yrkesdeltakelse. Nykommerne fikk de mest underordnete jobbene og de dårligste arbeidsvilkårene. Kanskje ikke så rart om de fikk muskelsmerter? Men ekspertisen var mer opptatt av individuelle egenskaper hos dem som ble rammet, og teoriene deres var preget av samtidas fordommer mot kvinner, jøder og innvandrere.

Når dagens politikere og eksperter diskuterer kvinners sykefravær og muskelsmerter, eller innvandreres bruk av uføretrygd, har tendensen vært at man lett stigmatiserer og tyr til fantasifulle teorier enn å se til årsaker som arbeidsforhold.

Håper denne artikkelen har gitt deg et bedre perspektiv på denne problemstillingen!

Kilder: Arbeidstilsynet

Del siden på