“Du har for høyt blodtrykk. Blodtrykksmålingene de siste 24 timene bekrefter mistanken min.”

Pasienten sitter klistret inntil stolen. Jeg fortsetter:

“Høyt blodtrykk regnes ikke som en sykdom i seg selv, men det er en belastende faktor for hjertet og gir risiko for utvikling av alvorlige tilstander som hjerneslag og hjerteinfarkt.”

Han er 40 år, har 3 barn, føler seg egentlig ganske frisk og er i heltidsjobb. Han blir skremt av disse alvorlige sykdommene som virker fjernt og urealistisk. Han ser på meg og spør:

“Betyr det at jeg må knaske tabletter hver eneste dag resten av livet mitt?”

“Nei. Ikke helt enda. Men det krever innsats fra din side.”

INNSIKT I SIN EGEN HELSETILSTAND

I hverdagen min som allmennlege, går mye av konsultasjonen til å videreformidle fagstoff og forskning på en lettfattelig og forståelig måte slik at pasienten også får innsikt i sin helsetilstand. Jeg opplyser om at mange sykdommer og plager som kan forebygges og faktisk også behandles med fysisk aktivitet. De kan i en del tilfeller også erstatte legemidler eller redusere behovet for medisiner.

Jeg begynner å ramse opp en rekke livsstilsråd som å gå ned i vekt, øke inntak av frukt, grønnsaker og fisk, slutte å røyke, redusere stressnivået, begrense saltinntaket og mosjon. Han nikker høflig, men jeg vet at ingenting av dette er nytt. Hva annet kan jeg si som kan påvirke?

MINST MULIG INAKTIVITET

Hver dag prøver jeg å kaste pasientene mine ut av sofaen og få dem til å bevege seg mest mulig. Jeg vil gjerne bidra til å endre folks oppfatning av enten-eller-holdningen rundt det å være fysisk aktiv. Begrepet er ikke forbeholdt en liten knippe selv-displinerte mennesker, men alle som klarer å få til en hverdag med minst mulig inaktivitet. Det handler ikke om å gå all in, men det handler om holde seg i  bevegelse og se verdien i disse aktivitetene i en ellers hektisk hverdag.

BASISAKTIVITETER

Jeg liker å snakke om basisaktiviteter. For meg, er det som oftest mer realistisk å starte med å få pasientene til å øke sine basisaktiviter enn å motivere dem til å bli topptrente atleter.  Hva er da dette?

Det er så enkelt som gange, gå i trapper, hagearbeid. Det er dessuten ønskelig å øke stående/gående tid på arbeid og i hjemmet. Det er helt vanlige, naturlige handlinger som innebærer bevegelse. Gjerne gjentakelse av dem. Lett, ikke sant?

Mitt mål er dermed ikke at alle mine pasienter skal klare å løpe maraton til slutt, men flere skal bevege seg mer basert på deres utgangspunkt i hverdagen. Det er tøft å endre vaner som egentlig er naturlig for deg, men bevisstgjøring av ditt atferdsmønster er nøkkelen. Prøv å motstå snarveiene. Ta trappa istedenfor å ta heisen eller sykle istedenfor å kjøre. Rett og slett reise deg opp og ned av kontorstolen istedenfor å sitte i ro hele dagen lang. Det ser kanskje litt corny ut, men det funker.

Alt over hvilenivå og alle slags bruk av kroppsbevegelser er helsefremmende.

Hvis pasienten går ut av rommet og forstår at totalmengden av aktivitet i løpet av en dag er det som tells – da har jeg gjort noe riktig.

Jeg ønsker mer oppmerksomhet rundt betydningen av økt basisaktivitet hos mannen på gata enn ren fokus på bladforsideoverskriftene: “Dette gir deg sprettrumpe!” “Få bikinikropp før sommersesongen!” “Bli kvitt ølmagen!”.

Mange kjenner en følelse av demotivasjon når de innser fra første stund at de aldri vil klare Birken eller Styrkeprøven eller at de vil aldri bli så godt trent som naboen eller kollegaen. Dette sier seg selv er et dårlig utgangspunkt og kan føre til at mange gir opp før de begynner. Aktivitetsnivået må tilpasses den enkelte, og det er her man må forstå hva helseeffekten av økt basisaktivitet har å si for akkurat deg!

AKTIVITETSPYRAMIDEN

Helsedirektoratet har lagd en spennende aktivitetshåndbok som viser veier til atferdsendring. Resten av innlegget har tatt utgangspunkt i denne.

«Alle mennesker bør, helst hver dag, være fysisk aktive i til sammen minst 30 minutter. Intensiteten bør være minst middels, for eksempel en rask spasertur. Ytterligere helseeffekt kan oppnås ved å øke den daglige mengden eller intensiteten utover dette.»

– Aktivitetshåndbok av Helsedirektoratet, 2011

For å gjøre det lettere å foreskrive fysisk aktivitet kan aktivitetspyramiden brukes som et hjelpemiddel (se figur nedenfor).

Prinsippet er at de aktivitetene som befinner seg nederst i pyramiden, utføres oftere og med lavere intensitet enn de aktivitetene som er plassert høyere oppe. Derfor skal pyramidens base være utgangspunkt for planleggingen av hvilke hverdagsaktiviteter som kan gjennomføres. Deretter vurderes det ut fra den enkeltes behov, interesse, tidligere og aktuelle erfaring med fysisk aktivitet, fysisk kapasitet og helsetilstand om og når det er hensiktsmessig å utvide aktivitetene, det vil si bevege seg oppover i pyramiden, for å oppnå ytterligere helsegevinst. Aktiviteter høyere oppe i pyramiden gir også bedre kondisjon, styrke og bevegelighet.

I enkelte tilfeller kan det være nødvendig å begynne høyere oppe i pyramiden. Kronisk sykdom og/eller høy alder kan ha ført til så svekket muskulatur at for eksempel styrketrening kan være den treningsformen som må prioriteres før annen trening for i det hele tatt å kunne ta spaserturer, som er en av pyramidens «basisaktiviteter».

HELSEEFFEKTER

Forventet helseeffekt er avhengig av utgangspunktet til personen. Jo lavere aktivitetsnivå og jo dårligere risikoprofil for sykdommer, desto større kan effekten forventes å bli dersom aktivitetetsnivået økes.

Alle mennesker bør, helst hver dag, være fysisk aktive i til sammen minst 30 minutter. Intensiteten bør være minst middels, for eksempel en rask spasertur. Ytterligere helseeffekt kan oppnås ved å øke den daglige mengden eller intensiteten utover dette.

Visste du at stillesittende levevaner med for lite fysisk aktivitet medfører en kraftig økt risiko for sykelighet og for tidlig død?

Visste du at fysisk inaktivitet regnes som en av de viktigste årsakene til sykdom i Europa?

Fysisk aktive personer har halvparten så stor risiko for å dø av hjerte-karsykdom som sine stillesittende jevnaldrende.

Fysisk aktivitet reduserer også risikoen for å få høyt blodtrykk, aldersdiabetes og tykktarmskreft. Livskvaliteten blir dessuten bedre av fysisk aktivitet på grunn av økt psykisk velvære og bedre fysisk helse. Det er dokumentert at fysisk aktive personer har lavere risiko for å rammes av beinskjørhet, beinbrudd forårsaket av fall, blodpropp, fedme og psykiske lidelser.

På grunnlag av dette er jeg overbevist om at legene kan bli flinkere til å gi pasientene råd om fysisk aktivitet tilpasset helsetilstand og personlige levevaner. Ved å gi  pasienten innsikt i sin egen sykdom, gjennom rådgiving og videre tett oppfølgning kan legene bidra til å øke pasientens aktivitetsnivå.

“Vi sees igjen til neste blodtrykkskontroll. Jeg har gjort min del, og nå er det opp til deg om du vil gjøre din del,” sier jeg til pasienten og avslutter med:

“OG FOR ALL DEL, IKKE UNDERVURDER VERDIEN AV BASISAKTIVITETER!”

Kilder:
Helsedirektoratet