I Norge sørger vi for helsehjelp og skolegang for absolutt alle- et land uten store sosiale forskjeller og ikke minst gjennomfører politisk skifte etter et demokratisk valg på fredelig vis. Dette er ingen selvfølge og har ikke kommet av seg selv. Jeg ble født i Norge som et resultatet av at foreldrene mine ble fanget opp av norske skip.

Vi er alle etterkommere av de samme båtflyktningene, men lever i to forskjellige kulturer, har ulik oppvekst og fremtid – som en direkte konsekvens av hvor skjebnen har ført våre foreldre. 

Jeg møter en annerledes skjebne for de vietnamesiske flyktningene her i Kambodsja – nabolandet til Vietnam. Mange kom ikke lengre enn til over grensa og utgjør i dag den største minoriten i dette landet- offisielt rundt 600.000 mennesker, men tallet kan være så høyt som rundt en million.

Vi er alle etterkommere av de samme båtflyktningene, men lever i to forskjellige kulturer, har ulik oppvekst og fremtid – som en direkte konsekvens av hvor skjebnen har ført våre foreldre.

 I landsbyene går kun 5,4 %  av barna på ungdomsskole og knappe 2 % (!) på videregående skole. 

Tenk deg et hjem uten vegger, et tak av bølgeblikk  og uten sanitæranlegg. Over 85 % av befolkningen bor på landet og livnærer seg på landbruk, fiske, dyrehold og skogsarbeid. Mindre enn 9 % av dem har tilgang på elektrisitet og er avhengig av oppladningsbare batterier og dieseldrevne apparater.

 

De fleste landsbyene har barneskole, men få skoler har tilstrekkelig tilbud på de ulike skoletrinnene fra 1-6. klasse. I landsbyene går kun 5,4 %  av barna på ungdomsskole og knappe 2 % (!) på videregående skole. Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) estimerer tilnærmet 20 % av barna mellom 5-9 år og 47 %  av barn mellom 10-14  er involvert i barnearbeid. Vanlige arbeidsoppgaver for disse barna er landbruk, passe på kuer, samle pantflasker, salg av produkter, tigging, fisking og konstruksjonsarbeid.

Kunne dette vært mitt liv hvis foreldrene mine kom til Kambodsja istedenfor? Statistisk sett så er det stor sannsynlighet for det, ja.

Mange forbinder Kambodsja med Angor Wat. Turistene kommer til byen jeg jobber i, Siem Reap, for å se på tempelkomplekset- det mest fremtredende nasjonale symbolet i Kambodsja, et symbol for Khmerkulturen og det kambodsjanske folk i dag.

Jeg lærer meg noen enkle Khmer fraser slik at jeg klarer å prute, bestille mat og spørre om veien. Fortærer min daglige lunsj på små plastikkstoler langs veien med mine lokale kollegaer og kjøper fisk på det gamle markedet i helgene. Livet i Siem Reap er både kaotisk og avslappende. Jeg begynner sakte å skli inn i hverdagslivet deres.

Hvor slutter du å være den du var og hvor begynner du å være den du er? Antakeligvis så gradvis at man ikke merker det selv. Det var denne tanken som slo meg da jeg sanseløst danset midt i folkemengden med glade Khmere. Jeg omgås med disse menneskene hver dag- jeg jobber med dem, spiser med dem, snakker med dem, ler med dem og nå danser jeg ikke bare med dem, men som dem. Vi feirer nemlig Khmer nyttår!

Familien samles, man besøker templer ,og det pyntes i gatene og husene. Skolene og butikkene stenges. Det merkes at Khmer nyttår er her! Nyttårsfeiringen varer alltid i 3 dager som starter den 13. eller 14. april til 15. eller 16. april hvert eneste år. Folk markerer slutten på innhøstingssesongen og starten på et nytt år etter den buddhistiske kalenderen. Jeg føler meg heldig som får lov til å ta del i deres rike kultur. Gleden over et nytt år med blanke ark! De smiler og er positive fordi det bringer lykke i det nye året.

Jeg smiler tilbake, men jeg vet bak folkets smil ligger et dypt sår etter Pol Pots brutale styre, viten om en enorm fattigdom og utbredt korrupsjon i sitt eget land som en av mange utfordringer det neste året. Jeg setter ikke mer pris på Norge fordi jeg sammenlikner med hvor fælt andre land har det. Jeg vet godt at for bare noen få generasjoner tilbake var Norge et av Europas fattigste land. Dette gir meg håp om alt kan endre seg – på noen få generasjoner. Jeg håper det jeg bidrar nå, kan være med å dra i riktig retning. Det er mulig å skape rikdom og la det komme hele folket tilgode. Det ønsker jeg for Kambodsja også- en vakker dag!

 

GODT KHMER NYTTÅR, ALLE SAMMEN!

 

Kilder:

[1]    United Nations Human Development Report 2006

[2]    Cambodia Human Development Report 2000, Children and Employment

[3]    Cambodia Child Labor Survey 2001, National Institute of Statistics, Ministry of Planning

[4]    Siem Reap Provincial Department of Education, Youth and Sport Statistics, 2006-07