Har du noen gang hatt halsbetennelse med så hovne mandler at du ikke får spist eller drukket på flere dager? Gjerne kombinert med høy feber?

Har du noen gang hatt omgangssjuke og vekslet mellom diaré og oppkast? Løpt til toalettet opptil flere ganger i timen i flere dager?

Vi får betalt for alle dager vi er syke.

I slike situasjoner blir det for de fleste ganske uholdbart å være på jobb. Da oppsøker man lege og blir sykemeldt for de dagene man er syk. Nå går Oslo Frp inn for at ingen av disse tilfellene skal du få betalt for de første dagene du er borte fra jobb (karensdager). Målet er å redusere sykefraværet. Det skal lønne seg å jobbe, sier de. De ønsker å bekjempe skulkefravær.

I Norge har vi en unik sykelønnsordning. Vi får betalt for alle dager vi er syke. Som arbeidstaker har du rett til sykepenger fra første sykefraværsdag. Arbeidsgiver betaler sykepenger for de første 16 kalenderdagene av sykefraværet. Fra og med 17. sykefraværsdag er det folketrygden som betaler sykepengene. Du kan få sykepenger i inntil ett år.

Balansert og faktabasert virkelighetsforståelse

Skyldes høyt sykefravær bare dårlige holdinger og lemfeldige sykemeldere? Og noe mer interessant, vil innføring av karensdager faktisk redusere sykefraværet?

Årsaksbildet til sykefravær er sammensatt og man skal være varsom med å fyre løs med mer eller mindre godt begrunnede påstander om årsaker som har innvirkning på sykefraværet løsrevet fra den store sammenhengen.

Både medisinske, psykologiske og samfunnsmessige faktorer har betydning.

Professor Rolf Rønning leder forskningsprosjektet «Social factors contributing to sickness absence» (SOFAC) som gjennomføres av Østlandsforskning, Høgskolen i Lillehammer, Universitetet i Stockholm og Karolinska Institutet. Han argumenterte mot en karensordning:

– I ferske resultater fra studier vi har gjennomført, er det ingenting som støtter påstanden om at karensdager har en effekt, fastslo Rønning, og viste til at sykenærværet er like stort i Norge som i Sverige. Sykenærvær handler om å gå på jobb når man egentlig er så syk at man kunne vært hjemme.

I Sverige har man en karensdag uten lønn ved første sykedag, deretter får arbeidstakeren 80 prosent lønn i resten av sykeperioden sin. Professoren tror ikke innføring av en karensdag, eller andre økonomiske sanksjoner, er løsningen for å få ned sykefraværet.

Skal vi klare å holde mange flere i arbeid, må vi forstå at fravær og uførhet skyldes forhold både i det enkelte individ og på arbeidsplassen og i samfunnet. Både medisinske, psykologiske og samfunnsmessige faktorer har betydning.

Korttidssykefravær versus langtidssykefravær

Utfordringen vi har, er som kjent ikke korttidssykefraværet, men langtidssykefraværet. Oslo Frp fremmer et forslag som ikke vil slå ut på langtidssykefraværet.

Noen ganger er det helt nødvendig med korttidssykefravær for å unngå langtidssykefravær. For eksempel arbeidstakere med senebetennelse på grunn av tungt, fysisk arbeid har behov for hvile i en kort periode for å komme seg igjen. Dette vil jeg si er bedre for pasienten og samfunnet i det lange løp.

Enkelte ganger er det riktig at syke arbeidstakere holder seg hjemme for å skjerme sine arbeidskollegaer mot smitte. Dette vil jeg si er kollegialt.

Dersom Oslo Frp har et ønske om å gjøre noe med dagens situasjon bør de angripe riktig plass.

Derfor ønsker jeg heller at debatten skal være om langtidssykefraværet – den reelle utfordringen.

Hvordan skal vi få sykemeldte til å komme tilbake til jobb eller arbeidstakere til å klare å stå i jobb uten å trenge å sykemelde seg?

Hvordan kan vi unngå langtidssykefravær?

Man bør fokusere på enkeltindividets helse og yteevne sett i forhold til arbeidets krav.

Blir man syk av å være på jobb?

Forskning ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) i 2009 har antydet at det arbeidsrelaterte sykefraværet i enkelte sammenhenger kan utgjøre så mye som 40 prosent av det totale sykefraværet. 15 prosent av de langtidssykemeldte oppgir dårlig ledelse som hovedårsak til sykefravær. 20 prosent av de langtidssykemeldte sier at  det er konflikt med kolleger, mobbing og omstilling på arbeidsplassen som er hovedårsaken til sykefraværet.

Dette er urovekkende og bør være kjernen i debatten. Forenklinger som ‘Arbeid gjør folk friske’ avsporer diskusjoner om sykefravær og uførhet. Det er riktig å miste jobben kan gi helseproblemer og lengre tids sykefravær reduserer arbeidsevnen. Men når man ser på mange av årsakene til sykemeldingene, kan vi faktisk ikke konkludere at arbeid gjør folk friskere, men arbeidstedet kan være direkte eller indirekte årsak til sykefraværet.

Viktig med godt arbeidsmiljø og arbeidsforhold 

Dårlig ledelse, mobbing, omstilling, konflikter på jobben og ikke arbeidsrelaterte årsaker utgjør det mer enn halvparten av alle sykmeldinger. Den arbeidsrelaterte delen av sykefraværet kan forebygges. Ved å tilrettelegge arbeidet og ha fokus på arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid kan man oppnå en solid helsegevinst hos arbeidstakerne.

1. Primærforebyggende tiltak
– Redusere eller fjerne årsakene til at folk får sykdom, helseplager eller for mye jobbstress
– Endre miljøet, legge til rette for de ansatte

2. Sekundærforebyggende tiltak
– Øke individenes oppmerksomhet om helse
– Hvordan de kan styrke egne fysiske og psykiske ressurser

3. Tærtiærforebyggende tiltak
– Behandling av problemer som har oppstått
– Få folk friske
– Skaffe tilveie behandling og rehabiliteringsmuligheter

Påvirke sin egen situasjon

Ifølge professor Matthiesen ved Universitet i Bergen så bør man også ta sikte på å øke arbeidstakerens forståelse av og evne til å påvirke sin egen situasjon. Han har følgende forslag til individuelle tiltak:

1. Ny livsstil

– Identifisere risikoatferd og motivasjon for endring av atferd knyttet til livsstilsområder som ernæring, trening, rus- og nytelsesmidler

2. Fysisk trening

– Påvirke fysisk og psykisk helse ved hjelp av fysisk aktivitet

3. Psykisk trening

– Oppøve deltakernes evne til å mestre dagliglivets små og store utfordringer

– Styrke pågangsmot og positive forventninger

4. Kollegaveiledning

– Praksisfellesskapet på arbeidsplassen tas i bruk for å fremme trivsel, arbeidsglede, personlig og faglig utvikling

– Sosial støtte blant de viktigste buffere for å hindre uhelse og sykefravær

Fastlegens rolle

Fastlegene kan ha stor betydning for sykefraværet, ifølge seniorforsker Knut Røed ved Frisch-senteret. Forholdet mellom fastlegen og pasienten må styrkes. Fastlegene skal jobbe for å ivareta pasientens helse og gjøre gode faglige vurderinger. De må ha gode verktøy. Fastlegenes holdninger til blant annet sykmelding har stor betydning, sier Røed.

Professor Rønning foreslår selv at bedriftshelsetjenestene får en større plass i arbeidet med å hjelpe de som blir sykmeldt, eller er i ferd med å bli sykmeldt. Ifølge ham burde fastleger ha mulighet til å sende pasienter med sosiale problemer videre til oppfølgning hos for eksempel bedriftshelsetjenesten.

Unngå standardisering

Det er godt dokumentert at arbeidsforhold har betydning for helse og dermed også for sykefravær, men det er selvfølgelig mange andre årsaker også. Vi må forstå at disse sykdommene rammer oss som individer veldig ulikt. Er det unge, gamle, menn eller kvinner? Hvilken type arbeid har vi? Det finnes dem som er svært alvorlig syke, med kreft, men som kan fortsette i arbeidet sitt. Andre, med svært hardt fysisk krevende arbeid, kan ikke arbeide.  I Norge har vi en økende andel eldre som står i jobb i forhold til resten av verden. Dette følger med en del utfordringer. Er arbeidslivet tilpasset nok? Vi må  unngå standardisering hvis vi skal oppnå å få ned sykefraværet.

Vi som debatterer sykefravær i media har ofte engasjerende jobber og aner ikke hva lav jobbtilfredshet er.

STAMI påpeker at motivasjon bestemmes av individets verdier og personlighet, det vil si hva som er viktig for å ha det godt. Men motivasjon bestemmes også av hva jobben tilbyr. Arbeidsinnhold og arbeidsmiljø har stor betydning for jobb engasjement, jobb motivasjon, tilknytning til arbeidsplassen, jobb tilfredshet og ønske om å slutte. Det må være samsvar mellom det jobben tilbyr og den ansattes behov og ønsker. Vi som debatterer sykefravær i media har ofte engasjerende jobber og aner ikke hva lav jobbtilfredshet er.

Vi må ty til gode tiltak som faktisk hjelper. Man må stille krav og gi hjelp for å kunne komme tilbake til arbeidslivet igjen og ikke innføre karensdager eller andre tiltak som legger alt ansvaret på den syke selv.

Kilder:
 “Arbeidsforholdene har betydning for sykefravær og uførhet” – Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)

Social Factors Contributing to Sickness Abscense (SOFAC) – Sykefraværsprogram mellom Østlandsforskning og Høgskolen i Lillehammer

“Hva nytter i sykefraværsarbeidet?” – Professor Matthiessen ved Universitet i Bergen