Over 1 milliard mennesker lever i ekstrem fattigdom.

Visste du at over 70 % av disse er kvinner?

Visste du at 2/3 av alt arbeid i verden utføres av kvinner?

Visste du at kvinner tjener kun 1/10 av all inntekt i verden?

Visste du at kvinner eier kun 1 % av alle eiendom?

Diskriminering av jenter og kvinner er brudd på deres menneskerettigheter. Kjønnsdiskriminering får store konsekvenser for den sosiale og økonomiske utviklingen.

Det er samfunnøkonomisk smart å få kvinner ut av fattigdom.

I den siste rapporten gjort på 143 land av Verdensbanken “Women, Business and the Law 2014” finner vi følgende urovekkende opplysninger:

– I 79 land er mange jobber forbudt for kvinner.

– I Hvitrussland kan de blant annet ikke føre lastetog, reparere fly eller kjøre buss for flere enn 14 personer. De kan ikke bli snekker eller tømmerhogger.

– I Russland nektes kvinner hele 456 jobber.

– I Bolivia er det forbudt for kvinner å ta et arbeid som kan «ødelegge deres moral og som er i strid med skikk og bruk».

– I mange land har gifte kvinner ikke lov til å ta seg jobb uten ektemannens godkjennelse.

Kvinner uten utdannelse får flere barn, og barna har større sjanse for å få dårlig helse og selv gå glipp av skolegang.

Kvinners fattigdom er direkte relatert til mangel på økonomiske muligheter og autonomi. Fattigdommens kvinneansikt skyldes mangel på tilgang til økonomiske ressurser, utdanning, offentlige tjenester og minimal deltakelse i beslutningsprosesser. Kvinners svake juridiske situasjon forverrer fattigdom – uten arve- og eiendomsrett eller mulighet til å ta opp lån kan ikke kvinner sikre seg økonomisk.

FN har en egen organisasjon, UN Women, som jobber for å styrke jenters og kvinners stemme. For å gi kvinner større mulighet til utdanning, økonomisk frihet og deltagelse i arbeidslivet kreves det lovreformer og holdningsendringer.

Handlingsplanen fra Beijing (1995) om kvinner og fattigdom:

1. Gjennomgå, ta i bruk og videreføre makroøkonomiske programmer og utviklingsstrategier som tar utgangspunkt i fattige kvinners situasjon og behov.

2. Revidere lover og administrative rutiner for å sikre kvinner like rettigheter og tilgang til økonomiske ressurser.

3. Gi kvinner tilgang til spare- og låneordninger.

4. Forske og utvikle kjønnsbaserte metoder som tar for seg feminiseringen av fattigdommen.

 

Kilder: 

– Worldbank

– FN