Gutt eller jente?

Posted by in Hverdagen, Kultur

«Blir det gutt eller jente?» Med svaret blir det ufødte barnet satt i bås. «En av hver! Så heldige dere er!» Før syntes jeg også det var stas, men nå tenker jeg: Who cares? Er man mindre heldig med to gutter eller to jenter?

Spørsmålet virker uskyldig. Det avhenger i hvorvidt man møter seg selv på et dypere plan. Mennesker er ubevisst forutinntatt. To barn kan nemlig være ufattelig ulike uansett kjønn. Hvor kommer den sterke trangen å sette dem i system fra? Med fordelingen følger de innøvde kjønnsrollene som bunder en. Biologisk forankring spiller naturligvis inn, men det er først og fremst våre kulturelle forventninger til kjønn som påvirker tankesettet og handlingene våre. Hvorfor skal vi legge føringer? Hvorfor ikke heller la de bestemme hvor grensene går? Da jeg var liten ble jeg fortalt hvis jeg klarte noe bra vil det alltid være en gutt som vil gjøre det bedre. Den ti år gamle jenta her syntes at verden var helt klin kokos. Var ikke tale om å være dårligere – bare fordi jeg er jente!

Nylig kjøpte jeg en babydukke til sønnen vår. For noen var det helt fjernt, men gurimalla hvor stor glede han har hatt av den! Han leker like ivrig med den som med dinosaurene sine. Han mater, synger for og passer på babydukka si like mye som han bryr seg som bilene sine. Lek og fantasi kjenner ingen grenser. Mannen min sier: «Jeg har aldri sett han så omsorgsfull, tålmodig og rolig før!» Han runder snart to (!), og det er først nå denne siden av han kommer så tydelig frem. 

Har vi kjørt oss fast i et spor? Han blir nemlig IKKE MINDRE SEG SELV som følge av dette, men heller omvendt når han er frigjort. Det blir rom for å være ALT! Han er tøff, men også søt. Han er rampete, men også flink. Han er sterk, men også følsom. Vi må ikke bare jage etter ting som bekrefter holdningene våre og neglisere det som ikke stemmer inn i vår verden. Det er mer befriende å få være et fritt menneske uten forventningene enn å bli behandlet som unormal når man avviker fra kjønnsrollene. Hvor deilig må det være for barna mine å vokse opp i et samfunn hvor de selv kan sette egne grenser og ikke bli begrenset av andre…inkludert meg sjøl!