Vi må forandre måten vi tenker veldedighet på

Posted by in Politikk

“Er ikke det bedre at du jobber som lege i Norge og gir bort hele beløpet istedenfor å ta ulønnet arbeid i Kambodsja?” spør noen meg når jeg forteller at jeg skal ta meg fri og jobbe frivillig i nesten 2 måneder.

Ja, det er sant. Iallfall delvis. Som allmennlege ved mitt legekontor tjener man minst 4000 kr daglig. Over 80.0000 kr i måneden. For denne summen kunne du nesten drive en helseklinikk i et lavinnteksland. Men kjenner du mange som gir bort hele månedslønningen sin? Antakeligvis ikke.

Jeg tror mer på den langsiktige og større effekten. Jeg er personlig ikke så særlig begeistret for ordet veldedighet. Jeg liker ikke å sette en merkelapp på handlinger – om hva som er moralsk riktig eller ei. Jeg tror heller ikke at jeg er et bedre menneske enn andre. La meg forklare deg hvorfor:

En tankevekker fra Indonesia

I 2009 var jeg på sommerutveksling på et lokalt sykehus i Padang i Indonesia. Jeg ble godt kjent med andre medisinstudenter og leger ved dette sykehuset.  Vi behandlet pasienter som tilhørte den fattigste delen av befolkningen. De første dagene var det meget ubehagelig å sende alvorlig syke pasienter hjem simpelt fordi de ikke hadde råd til innleggelse. Hvordan kunne de indonesiske legene gjøre dette uten å blunke? Legene i Indonesia var styrtrike med store hus med badebasseng, kule biler og hadde egne hushjelp. Betyr dette at legene der er dårligere mennesker enn legene i Norge? Svaret er etter min mening nei.

Det er mer sannsynlig samfunnet de bor i som har bidratt til å gjøre menneskene slik. Vi kan derfor ikke uten videre skille mellom gode og dårlige mennesker. Det har nok mer betydning hvor vi er lege hen, dvs steds- og situasjonsbetinget, enn det vi selv tror.

For etterhvert innså jeg også at man ikke kan redde alle. Jeg begynte også å sende pasienter hjem uten å kjenne det på samvittigheten. Det var en slags forsvarsmekanisme for å kunne fungere som lege der nede. Det gikk opp for meg at det er et fellesansvar.  I Norge lever vi i demokratisk land som gjennom skatteordningen gjør helsehjelp tilgjengelig for absolutt alle. Jeg kan behandle alle pasienter på lik linje uten å trenge å vite om de har råd til å betale for behandlingen. Jeg lider ingen økonomisk tap. Det er dermed ikke akkurat meg, men hvordan samfunnet vårt er bygd opp som gjør at jeg kan enkelt være det “gode” mennesket.

Ved å heve andres livskvalitet, vil det også bidra til å heve mitt eget

Jeg tror fullt og helt å bedre andres liv vil bedre kvaliteten av vårt eget liv her på jorda. Det gjør vi blant annet ved å sikre fredfulle og tolerante nasjoner. Vi kan unngå politisk uro ved å jevne ut store sosiale- og økonomiske forskjeller blant befolkningen i et land. Med en globalisert verden, er vi også mer sårbare for andres land konflikter og utfordringer. De beste tiltakene er blant annet gjennom utdanning, helsetilbud og utbygging av infrastruktur. Ofte er veien å gå gjennom hjelp til selvhjelp. Kanskje er det mer riktig å bruke langsiktig utvikling enn veldedighet. Med andre ord, gjør jeg dette for min egen og mine etterkommere sin skyld.

Se på helheten og ikke bare tallene

Som absolutt alle andre bransjer, fins det alltid noen som ønsker å misbruke feks veldedighetsarbeid til sin egen fordel. Derfor er riktig at man er kritisk og er oppmerksom på hva som er god veldedighetsarbeid.

Den utbredte ideen om at veldedige organisasjoner kaster bort penger på unødvendige administrasjonskostnader har blitt påvist feil. Du må bruke for å være effektiv, viser en ny britisk undersøkelse.

Givere bør ikke favorisere veldedige organisasjoner som har lave administrasjonskostnader da de sannsynligvis vil være mindre effektive, viser en ny studie.

Forskningen som er utført av Giving Evidence og Givewell er de første empiriske tallene som skal publiseres om hva administrasjonskostnader sier om veldedige organisasjoners prestasjoner.

Undersøkelsen sammenlignet 265 veldedige organisasjoner fra 2008 til 2011 og fant at i 2011 brukte anbefalte veldedighetsorganisasjoner i gjennomsnitt 11,5% av kostnadene sine på administrasjon. Veldedige organisasjoner som Givewell ikke føler seg trygg på å anbefale brukte mindre på faste utgifter, med et gjennomsnitt på bare 10,8% på  administrasjon.

Et lignende resultat ble registrert i 2008–2009 der veldedige organisasjoner med dårligere resultater brukte 9,5% på administrasjonskostnader og de med bedre resultater 10,2%.

Jeg møter ofte argumentet:

“Hvorfor bruke så mye penger på markedsføring når  du heller kan bruke pengene på noe nyttig?”

Denne tankegangen virker mot sin hensikt. Det er akkurat som ved business. For å generere mest mulig penger, skal man også bruke “mer penger” eller være villig til å investere.

“The nonprofit sector is critical to our dream of changing the world. Yet there is no greater injustice than the double standard that exists between the for-profit and nonprofit sectors. One gets to feast on marketing, risk-taking, capital and financial incentive, the other is sentenced to begging,”

– Dan Pallotta

Pallotta er mest kjent for veldedighetsbegivenheter som “the AIDS Rides” og “Breast cancer 3-Day events” og tilhører en ny generasjon filantropister som har samlet inn svimlende 582 millioner dollar på 9 år.

“Too many nonprofits are rewarded for how little they spend — not for what they get done. Instead of equating frugality with morality, start rewarding charities for their big goals and big accomplishments – even if that comes with big expenses. Let’s change the way we think about changing the world.”

– Dan Pallotta

Vi må altså forandre måten vi tenker veldedighet på. Du kan se hele talen hans om dette temaet på TED her.

Å skape bølger

For meg er derfor ikke innsamlingsbeløpet, hele gevinsten. Gjennom mitt virke ønsker jeg å skape bølger. Jeg ønsker flere unge mennesker skal engasjere seg globalt – både for å utvide sin egen horisont, for å utfordre og utvikle seg selv. Om ikke nå, muligens senere. Mitt siste veldedighetsprosjekt for KulturKlovnene til inntekt for Senhoas arbeid mot menneskehandel i Kambodsja, var en fullsatt konsert på Cafeteatret. Istedenfor for ha minst mulig kostnader, ved å bare være noen veldig få bak dette prosjektet, klarte vi å nå ut til mange mange flere ved å sette inn større ressurser. Vi  drev aktivt med holdningskapende arbeid rundt menneskehandel og samtidig samlet inn et betydelig beløp for veldedighetsprosjektet. Det var over 3500 som fulgte vårt arbeid på Facebook hver eneste dag de siste 2 ukene før eventen. Muligens vil en eller flere av dem begynne å engasjere seg i KulturKlovnene, noen vil kanskje ta med dette videre i deres eget arbeid eller spre ordet om Senhoa og menneskehandel . For oss er det uansett vinn-vinn.

Det som er felles er at hos de fleste seriøse aktører innenfor fattigdomsbekjempelse, er at man ikke kan sidestille «formålskostnader» med det å «gi bort penger». Hvor mye av midlene kommer frem til de som mottar hjelpen? Så mye som mulig, men ikke nødvendigvis i form av penger.

Kilder:

Norges innsamlingsråd – Gode veldedige organisasjoner bruker mer på administrasjon

Dan Pallotta – The way we think about charity is dead wrong